Forskjell mellom versjoner av «Chateau Neuf»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:ChateauNeufOslo.jpg|miniatyr|600x600pk]] | ||
'''Chateau Neuf,''' [[Slemdalsveien]] 7, [[Norske Studentersamfund|Det Norske Studentersamfunds hus,]] inneholder amfisal, klubblokaler, restaurant- og konsertlokaler, møterom og kontorer. Grunnsteinen ble nedlagt 1963 av C. J. Hambro, og Chateau Neuf ble åpnet 1971 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Den er typisk for deres strukturalisme (som også preger nabobygningen Politiskolen). Chateau Neuf er formet som en stor kube i ubehandlet betong med fasadefelter av tegl- og glassbyggestein og med synlige tekniske anlegg innvendig. Fargesetting ble utført under ledelse av kunstneren Gunnar S. Gundersen. Ominnredninger har endret det opprinnelige preget. Chateau Neuf inneholdt i 1970- og 1980-årene også flere universitetsinsitutter. Huset ble kjøpt av [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] 1998 og gjenåpnet som studenthus 1999. Her er bl.a. hovedkontor for 45 ulike studentforeninger. | '''Chateau Neuf,''' [[Slemdalsveien]] 7, [[Norske Studentersamfund|Det Norske Studentersamfunds hus,]] inneholder amfisal, klubblokaler, restaurant- og konsertlokaler, møterom og kontorer. Grunnsteinen ble nedlagt 1963 av C. J. Hambro, og Chateau Neuf ble åpnet 1971 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Den er typisk for deres strukturalisme (som også preger nabobygningen Politiskolen). Chateau Neuf er formet som en stor kube i ubehandlet betong med fasadefelter av tegl- og glassbyggestein og med synlige tekniske anlegg innvendig. Fargesetting ble utført under ledelse av kunstneren Gunnar S. Gundersen. Ominnredninger har endret det opprinnelige preget. Chateau Neuf inneholdt i 1970- og 1980-årene også flere universitetsinsitutter. Huset ble kjøpt av [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] 1998 og gjenåpnet som studenthus 1999. Her er bl.a. hovedkontor for 45 ulike studentforeninger. | ||
Revisjonen fra 21. aug. 2019 kl. 13:11
Chateau Neuf, Slemdalsveien 7, Det Norske Studentersamfunds hus, inneholder amfisal, klubblokaler, restaurant- og konsertlokaler, møterom og kontorer. Grunnsteinen ble nedlagt 1963 av C. J. Hambro, og Chateau Neuf ble åpnet 1971 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Den er typisk for deres strukturalisme (som også preger nabobygningen Politiskolen). Chateau Neuf er formet som en stor kube i ubehandlet betong med fasadefelter av tegl- og glassbyggestein og med synlige tekniske anlegg innvendig. Fargesetting ble utført under ledelse av kunstneren Gunnar S. Gundersen. Ominnredninger har endret det opprinnelige preget. Chateau Neuf inneholdt i 1970- og 1980-årene også flere universitetsinsitutter. Huset ble kjøpt av Universitetet 1998 og gjenåpnet som studenthus 1999. Her er bl.a. hovedkontor for 45 ulike studentforeninger.
Storsalen ble de første årene ofte brukt til forelesninger på dagtid; på kveldstid var det et av byens mest populære konsertlokaler. I 1970-årene var også lørdagskveldene i Chateau Neuf åsted for de voldsomme politiske debattene i Studentersamfundet i Rød Fronts storhetstid. Senere har storsalen vært utleid til større forestillinger, musikaler og tv-show. Klubblokalet i kjelleren har i alle år vært et populært treffsted for studenter og også et populært konsertlokale. Klubben i kjelleren har hatt ulike navn, bl.a. Kjeller’n, Circus, Alaska og Betong.
Navnet kommer av at Studentersamfundets gamle maskot ble kalt «Hans Majestet Grisen»; navnet skulle egentlig vært «Chateau Nøff».