Forskjell mellom versjoner av «Magistraten»
(omkat.) |
|||
Linje 2: | Linje 2: | ||
Budsjettet ble i realiteten kontrollert av borgerrepresentantene (de eligerede menn) fra slutten av 1700-tallet. Etter innføringen av formannskapslovene 1837 ble flere av magistratens funksjoner overført til folkevalgte organer, budsjettbehandlingen foregikk i et møte sammensatt av magistraten og formannskapet. Etter hvert kom bystyret til å fatte vedtakene, og fra 1860-årene var magistraten en utredende instans. Embetet ble opphevet 1922 og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn. | Budsjettet ble i realiteten kontrollert av borgerrepresentantene (de eligerede menn) fra slutten av 1700-tallet. Etter innføringen av formannskapslovene 1837 ble flere av magistratens funksjoner overført til folkevalgte organer, budsjettbehandlingen foregikk i et møte sammensatt av magistraten og formannskapet. Etter hvert kom bystyret til å fatte vedtakene, og fra 1860-årene var magistraten en utredende instans. Embetet ble opphevet 1922 og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn. | ||
+ | |||
+ | Fra 1843 holdt Magistraten til i [[Magistratgården]]. | ||
[[Kategori:Staten]] | [[Kategori:Staten]] | ||
[[Category:Sentralforvaltningen]] | [[Category:Sentralforvaltningen]] |
Revisjonen fra 24. okt. 2019 kl. 12:48
Magistraten, kollegium av embetsmenn med ansvar for å styre byen. Etter innføringen av eneveldet i Norge 1660–61 ble borgermestere og rådmenn i byene kongelige embetsmenn, under betegnelsen byens magistrat. I Christiania bestod magistraten av en borgermester og to rådmenn. Det var likevel slik at byens ledende borgere, «de eligerede mænd» (representanter for de tre kategoriene borgere: kjøpmenn, håndverkere og skippere, hver gruppe med et fast antall representanter), som ble valgt av borgerforsamlingen fra 1730, kom sammen for å drøfte felles anliggender. Ofte fikk disse forsamlingene en rådgivende funksjon overfor magistraten.
Budsjettet ble i realiteten kontrollert av borgerrepresentantene (de eligerede menn) fra slutten av 1700-tallet. Etter innføringen av formannskapslovene 1837 ble flere av magistratens funksjoner overført til folkevalgte organer, budsjettbehandlingen foregikk i et møte sammensatt av magistraten og formannskapet. Etter hvert kom bystyret til å fatte vedtakene, og fra 1860-årene var magistraten en utredende instans. Embetet ble opphevet 1922 og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn.
Fra 1843 holdt Magistraten til i Magistratgården.