Forskjell mellom versjoner av «Korsbrødregården»

Linje 1: Linje 1:
'''Korsbrødregården''' var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i [[Sankt Hallvardkatedralen]]. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for [[Olavsklosteret]] og antakelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå.
+
'''Korsbrødregården''' var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i [[Sankt Hallvardkatedralen]]. I Håkon Håkonssons saga står det at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for [[Olavsklosteret]] og antakelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] ligger. I dette området lå sannsynligvis også middelalderbyens katedralskole lå.
  
 
''Navnet'' kommer av ''kor'' i en kirke.
 
''Navnet'' kommer av ''kor'' i en kirke.

Revisjonen fra 18. nov. 2019 kl. 14:41

Korsbrødregården var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i Sankt Hallvardkatedralen. I Håkon Håkonssons saga står det at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for Olavsklosteret og antakelig omtrent der Gamlebyen skole ligger. I dette området lå sannsynligvis også middelalderbyens katedralskole lå.

Navnet kommer av kor i en kirke.