Forskjell mellom versjoner av «Nasjonalmonumentet»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Nasjonalmonumentet''' for krigens ofre, en stor bronseskulptur på vestsiden av [[Festningsplassen]], til venstre for broen over Kongens gate til [[Akershus slott og festning|Akershus]], utført av Gunnar Janson. | + | '''Nasjonalmonumentet''' for krigens ofre, en stor bronseskulptur på vestsiden av [[Festningsplassen]], til venstre for broen over [[Kongens gate]] til [[Akershus slott og festning|Akershus]], utført av Gunnar Janson. |
| − | Janson hadde vunnet konkurransen om ''Nasjonalmonument for krigens ofre'' i 1957 med et utkast som forestilte en stor kvinnefigur sett fra lårene og opp, som om hun vari ferde med å stige opp av vann. Ved siden av på en liten pidestal en liten mannsfigur, og bak dem begge en stor båtform. Konkurranseutkastet var stramt i formen. Kvinneskikkelsen skulle symbolisere kontinuiteten i folket, selve livet i motstandskampen, mannsfiguren gutten som falt og gutten som overlevde og båtformen skulle sumbolisere skjebnen. Etter hvert som Janson arbeidet med skulpturen, vokste den og endret seg. Kvinnefiguren ble nå stående i | + | Janson hadde vunnet konkurransen om ''Nasjonalmonument for krigens ofre'' i 1957 med et utkast som forestilte en stor kvinnefigur sett fra lårene og opp, som om hun vari ferde med å stige opp av vann. Ved siden av på en liten pidestal står en liten mannsfigur, og bak dem begge en stor båtform. Konkurranseutkastet var stramt i formen. Kvinneskikkelsen skulle symbolisere kontinuiteten i folket, selve livet i motstandskampen, mannsfiguren gutten som falt og gutten som overlevde og båtformen skulle sumbolisere skjebnen. Etter hvert som Janson arbeidet med skulpturen, vokste den og endret seg. Kvinnefiguren ble nå stående i helfigur, hvilende på høyre ben, båtformen ble til en abstrakt figur, muligens en brottsjø og båten ligger nå under denne, som om den er truffet av bølgen. Mannsfiguren tolkes nå som motstandsbevegelsen og kvinnefiguren som de indre ressursene man trengte under katastrofen. |
| − | Monumentet stod først ferdig på | + | Monumentet stod først ferdig på ved Festningsplassen i 1969; det ble avduket i 1970. Mottakelsen i pressen var sterkt kritisk. Det store formatet statuen nå hadde fått, utformingen med blandingen av figurative og abstrakte elementer og det vanskelig tilgjengelige symbolske innholdet, som bare i liten grad ble oppfattet enn si forstått, samt verkets plassering ble kritisert. Men i 50 år har monumentt fungert som et sted for kransnedleggelser ved høytidelige, nasjonale anledninger. |
[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | [[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | ||
Revisjonen fra 3. feb. 2020 kl. 16:58
Nasjonalmonumentet for krigens ofre, en stor bronseskulptur på vestsiden av Festningsplassen, til venstre for broen over Kongens gate til Akershus, utført av Gunnar Janson.
Janson hadde vunnet konkurransen om Nasjonalmonument for krigens ofre i 1957 med et utkast som forestilte en stor kvinnefigur sett fra lårene og opp, som om hun vari ferde med å stige opp av vann. Ved siden av på en liten pidestal står en liten mannsfigur, og bak dem begge en stor båtform. Konkurranseutkastet var stramt i formen. Kvinneskikkelsen skulle symbolisere kontinuiteten i folket, selve livet i motstandskampen, mannsfiguren gutten som falt og gutten som overlevde og båtformen skulle sumbolisere skjebnen. Etter hvert som Janson arbeidet med skulpturen, vokste den og endret seg. Kvinnefiguren ble nå stående i helfigur, hvilende på høyre ben, båtformen ble til en abstrakt figur, muligens en brottsjø og båten ligger nå under denne, som om den er truffet av bølgen. Mannsfiguren tolkes nå som motstandsbevegelsen og kvinnefiguren som de indre ressursene man trengte under katastrofen.
Monumentet stod først ferdig på ved Festningsplassen i 1969; det ble avduket i 1970. Mottakelsen i pressen var sterkt kritisk. Det store formatet statuen nå hadde fått, utformingen med blandingen av figurative og abstrakte elementer og det vanskelig tilgjengelige symbolske innholdet, som bare i liten grad ble oppfattet enn si forstått, samt verkets plassering ble kritisert. Men i 50 år har monumentt fungert som et sted for kransnedleggelser ved høytidelige, nasjonale anledninger.