Forskjell mellom versjoner av «Bernerløkken»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Bernerløkken Majorstuveien 8.jpg|miniatyr|601x601pk|Løkkebygning i Majorstuveien 8. Foto: Mahlum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]] | ||
'''Bernerløkken,''' løkkebygning i [[Majorstuveien]] 8. I 1775 forpaktet garver Ole Morten Berner (1731–1806) et jordstykke av [[Frøen (gård)|Store Frøen]] med kontrakt på til sammen 70 år. I 1802 ble en del av løkken skilt ut, denne fikk Berner arvefesteskjøte på. Det var den delen som lå på nedsiden av Majorstuveien og som han hadde bebygd. Berners løkkeanlegg er fra slutten av 1700-tallet og tilhørte 1867–1932 maleren Amaldus Nielsen. Det store ateliervinduet hans sees på gavlveggen mot gaten. Hans arvinger solgte 1954 til Thor Heyerdahl. Kommunen overtok eiendommen i 1964, lokalene var 1985–96 kontorer for Byantikvaren, fra 1996 psykiatrisk dagsenter. Bygningen er fredet. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | '''Bernerløkken,''' løkkebygning i [[Majorstuveien]] 8. I 1775 forpaktet garver Ole Morten Berner (1731–1806) et jordstykke av [[Frøen (gård)|Store Frøen]] med kontrakt på til sammen 70 år. I 1802 ble en del av løkken skilt ut, denne fikk Berner arvefesteskjøte på. Det var den delen som lå på nedsiden av Majorstuveien og som han hadde bebygd. Berners løkkeanlegg er fra slutten av 1700-tallet og tilhørte 1867–1932 maleren Amaldus Nielsen. Det store ateliervinduet hans sees på gavlveggen mot gaten. Hans arvinger solgte 1954 til Thor Heyerdahl. Kommunen overtok eiendommen i 1964, lokalene var 1985–96 kontorer for Byantikvaren, fra 1996 psykiatrisk dagsenter. Bygningen er fredet. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
Revisjonen fra 23. mar. 2020 kl. 13:10
Bernerløkken, løkkebygning i Majorstuveien 8. I 1775 forpaktet garver Ole Morten Berner (1731–1806) et jordstykke av Store Frøen med kontrakt på til sammen 70 år. I 1802 ble en del av løkken skilt ut, denne fikk Berner arvefesteskjøte på. Det var den delen som lå på nedsiden av Majorstuveien og som han hadde bebygd. Berners løkkeanlegg er fra slutten av 1700-tallet og tilhørte 1867–1932 maleren Amaldus Nielsen. Det store ateliervinduet hans sees på gavlveggen mot gaten. Hans arvinger solgte 1954 til Thor Heyerdahl. Kommunen overtok eiendommen i 1964, lokalene var 1985–96 kontorer for Byantikvaren, fra 1996 psykiatrisk dagsenter. Bygningen er fredet. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Den øvrige delen av Bernerløkken forble etter 1802 en forpaktningsløkke. Den lå mellom Bogstadveien og Majorstuveien, Gjørstads gate i vest og strakte seg nesten til Holmboes gate. Den ble 1844 kjøpt av skomakermester Lars Eriksen. Etter få år bygde han seg hus på løkken, senere Industrigata 31, som er revet. Eriksen utparsellerte eiendommen fra 1857 til sin død 1880, da var den delt opp i over 30 tomter.