Forskjell mellom versjoner av «Kringkastingsorkestret»

Linje 4: Linje 4:
 
Kringkastingsorkestret ble etablert ved at musikerne i NRK ble forsterket med Øivind Berghs orkester fra [[Hotel Bristol]], og var opprinnelig på om lag lag 24 musikere. Øivind Bergh var sjefdirigent de første tredve årene 1946-1976, og gjennom radio- og TV-sendinger ble dette samarbeidet noe av en institusjon for det norske folk.  
 
Kringkastingsorkestret ble etablert ved at musikerne i NRK ble forsterket med Øivind Berghs orkester fra [[Hotel Bristol]], og var opprinnelig på om lag lag 24 musikere. Øivind Bergh var sjefdirigent de første tredve årene 1946-1976, og gjennom radio- og TV-sendinger ble dette samarbeidet noe av en institusjon for det norske folk.  
  
Kringkastingsorkestret har siden hatt en tosidig profil, som består på den ene siden av å gi populærkonserter og bistå populære artister og på den andre siden en profil som gir plass for den klassiske musikktradisjonen og uroppførelser av ny musikk.
+
Kringkastingsorkestret har siden hatt en tosidig profil, som består både av å gi populærkonserter og bistå populære artister og samtidig gi plass for den klassiske musikktradisjonen og uroppførelser av ny musikk.
 
[[Kategori:Musikk]]
 
[[Kategori:Musikk]]

Revisjonen fra 24. mar. 2020 kl. 20:04

Kringkastingsorkestret, etablert 1946, er Norsk Rikskringkastings symfoniorkester og har snaut 60 musikere. Dets hjemmearena er Store Studio på Marienlyst. Det er det minste av byens tre profesjonelle symfoniorkestre – de to øvrige er Oslo-Filharmonien og Den Norske Operas Orkester – men har et meget stort publikum gjennom riksdekkende radio- og TV-sendinger.

Historikk

Kringkastingsorkestret ble etablert ved at musikerne i NRK ble forsterket med Øivind Berghs orkester fra Hotel Bristol, og var opprinnelig på om lag lag 24 musikere. Øivind Bergh var sjefdirigent de første tredve årene 1946-1976, og gjennom radio- og TV-sendinger ble dette samarbeidet noe av en institusjon for det norske folk.

Kringkastingsorkestret har siden hatt en tosidig profil, som består både av å gi populærkonserter og bistå populære artister og samtidig gi plass for den klassiske musikktradisjonen og uroppførelser av ny musikk.