Forskjell mellom versjoner av «Effata»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (geotag) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Effata''', [[Maridalsveien]] 176, bedehus reist etter initiativ av daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor J. C. H. Storjohann, og finansiert av den lokale befolkning ved gaver og kollekter. Bedehuset som var en stor to og en halv etasjes | + | '''Effata''', [[Maridalsveien]] 176, bedehus, senere menighetshus for Sagene menighet, reist etter initiativ av daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor J. C. H. Storjohann, og finansiert av den lokale befolkning ved gaver og kollekter (ark. Eckhoff). Kommunen (magistraten) ga en tre etasjes pakk-bod brukt som materiale til det panelte bindingsverksbygget. Bedehuset som var en stor to og en halv etasjes bygning, ble innviet palmesøndag 1876. Bygningen, som i mange år var «til stor velsignelse for arbeiderbefolkningen», ble leiet av kommunene som interimskirke og utstyrt med orgel og alter da Sagene menighet ble opprettet 1880 og til [[Sagene kirke]] kirke sto ferdig 1891. Samtidig fortsatte Indremisjonen sin virksomhet der, og det ble et viktig samlingshus på Bjølsen og Sagene. Her ble "Effata Arbejderforening" stiftet 1893, huset var viktig for etableringen av Bjølsen ungdomskorps 1929, og her ble det utdelt suppe under 2.verdenskrig bl.a., men også brukt til kaninutstilling for å skaffe vedlikeholdsmidler. Etter krigen forfalt likevel huset; ble solgt tilbake til Oslo Indremisjon og revet 1965. |
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
{{#coordinates:primary|59.940164|10.759354|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.940164|10.759354|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Revisjonen fra 11. mai 2020 kl. 13:35
Effata, Maridalsveien 176, bedehus, senere menighetshus for Sagene menighet, reist etter initiativ av daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor J. C. H. Storjohann, og finansiert av den lokale befolkning ved gaver og kollekter (ark. Eckhoff). Kommunen (magistraten) ga en tre etasjes pakk-bod brukt som materiale til det panelte bindingsverksbygget. Bedehuset som var en stor to og en halv etasjes bygning, ble innviet palmesøndag 1876. Bygningen, som i mange år var «til stor velsignelse for arbeiderbefolkningen», ble leiet av kommunene som interimskirke og utstyrt med orgel og alter da Sagene menighet ble opprettet 1880 og til Sagene kirke kirke sto ferdig 1891. Samtidig fortsatte Indremisjonen sin virksomhet der, og det ble et viktig samlingshus på Bjølsen og Sagene. Her ble "Effata Arbejderforening" stiftet 1893, huset var viktig for etableringen av Bjølsen ungdomskorps 1929, og her ble det utdelt suppe under 2.verdenskrig bl.a., men også brukt til kaninutstilling for å skaffe vedlikeholdsmidler. Etter krigen forfalt likevel huset; ble solgt tilbake til Oslo Indremisjon og revet 1965.