Forskjell mellom versjoner av «Koleraepidemier»
(trenger lenke inn til Spanskesyken for å få søketrafikk, kategori Epidemier) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Koleraepidemier''' var vanlige i Norge på 1800-tallet. En stor epidemi rammet Christiania 1833, da over 800 mennesker døde – flere enn antallet naturlige dødsfall i byen i løpet av et år. I forbindelse med epidemien ble en egen kirkegård, [[Tøien Kirkegaard]], den såkalte kolerakirkegården, anlagt i området hvor [[Lakkegata skole]] senere ble bygd. En ny og enda verre epidemi rammet byen i 1853, da [[Sofienberg kirkegård]] ble etablert. Da døde 1421 personer i perioden fra slutten av juni til slutten av november. Den siste koleraepidemien var i 1866. | + | '''Koleraepidemier''' var vanlige i Norge på 1800-tallet. En stor epidemi rammet Christiania 1833, da over 800 mennesker døde – flere enn antallet naturlige dødsfall i byen i løpet av et år. I forbindelse med epidemien ble en egen kirkegård, [[Tøien Kirkegaard]], den såkalte kolerakirkegården, anlagt i området hvor [[Lakkegata skole]] senere ble bygd. En ny og enda verre epidemi rammet byen i 1853, da [[Sofienberg kirkegård]] ble etablert. Da døde 1421 personer i perioden fra slutten av juni til slutten av november, flere enn i [[Spanskesyken]] i 1918–1919, da befolkningen var flere ganger større. Den siste koleraepidemien var i 1866. |
Kolera er en akutt, smittsom og meget ondartet tarminfeksjon forårsaket av stavbakterien ''Vibrio cholerae''. Sykdommen gir oppkast, kraftig diaré, magesmerter og nedsatt allmenntilstand. Væsketapet tørker ut kroppen og saltbalansen i kroppen forstyrres, noe som kan føre til nyresvikt, muskelkramper, bevissthetsforstyrrelser og i verste fall død, særlig hos barn og allerede svekkede personer. Kolera rammet særlig de fattige i byens forsteder som [[Bergfjerdingen]] (der hver sjette innbygger døde i 1833) og [[Enerhaugen]]. | Kolera er en akutt, smittsom og meget ondartet tarminfeksjon forårsaket av stavbakterien ''Vibrio cholerae''. Sykdommen gir oppkast, kraftig diaré, magesmerter og nedsatt allmenntilstand. Væsketapet tørker ut kroppen og saltbalansen i kroppen forstyrres, noe som kan føre til nyresvikt, muskelkramper, bevissthetsforstyrrelser og i verste fall død, særlig hos barn og allerede svekkede personer. Kolera rammet særlig de fattige i byens forsteder som [[Bergfjerdingen]] (der hver sjette innbygger døde i 1833) og [[Enerhaugen]]. | ||
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
| + | [[Kategori:Epidemier]] | ||
Revisjonen fra 8. okt. 2020 kl. 21:12
Koleraepidemier var vanlige i Norge på 1800-tallet. En stor epidemi rammet Christiania 1833, da over 800 mennesker døde – flere enn antallet naturlige dødsfall i byen i løpet av et år. I forbindelse med epidemien ble en egen kirkegård, Tøien Kirkegaard, den såkalte kolerakirkegården, anlagt i området hvor Lakkegata skole senere ble bygd. En ny og enda verre epidemi rammet byen i 1853, da Sofienberg kirkegård ble etablert. Da døde 1421 personer i perioden fra slutten av juni til slutten av november, flere enn i Spanskesyken i 1918–1919, da befolkningen var flere ganger større. Den siste koleraepidemien var i 1866.
Kolera er en akutt, smittsom og meget ondartet tarminfeksjon forårsaket av stavbakterien Vibrio cholerae. Sykdommen gir oppkast, kraftig diaré, magesmerter og nedsatt allmenntilstand. Væsketapet tørker ut kroppen og saltbalansen i kroppen forstyrres, noe som kan føre til nyresvikt, muskelkramper, bevissthetsforstyrrelser og i verste fall død, særlig hos barn og allerede svekkede personer. Kolera rammet særlig de fattige i byens forsteder som Bergfjerdingen (der hver sjette innbygger døde i 1833) og Enerhaugen.