Forskjell mellom versjoner av «Tyskertoppen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Tyskertoppen.jpg|miniatyr|600x600pk|''Tåsenveien, Heierstuveien, Korsvollbakken, Carl Kjelsens vei, Åmotveien. Korsvollbråtan, Bergrådveien. Havnajordet. Korsvolltoppen (Tyskertoppen). Foto: Oslo byarkiv / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']] | + | [[Fil:Tyskertoppen.jpg|miniatyr|600x600pk|''Tåsenveien, Heierstuveien, Korsvollbakken, Carl Kjelsens vei, Åmotveien. Korsvollbråtan, Bergrådveien. Havnajordet. Korsvolltoppen (Tyskertoppen) oppe til venstre i bildet. Foto: Oslo byarkiv / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']] |
'''Tyskertoppen''', [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], annet navn på [[Korsvolltoppen]]. | '''Tyskertoppen''', [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]], annet navn på [[Korsvolltoppen]]. | ||
Revisjonen fra 11. nov. 2020 kl. 16:06
Tyskertoppen, Korsvoll, annet navn på Korsvolltoppen.
Navnet Tyskertoppen kommer av at tyskerne i 1940 anla en luftvernartilleristilling på høyden her, og fra 1. oktober 1942 og frem til frigjøringen var også vannreservoartomten rekvirert. Kanonstillingen hadde seks tunge 88 mm luftvernkanoner og en sentralt plassert radar. De fleste kanonene var mobile, én var fastmontert. Det var mitraljøsestillinger til nærforsvar, lytteapparater og lyskastere, og oppe ved Carl Kjelsens vei var det anlagt et minefelt. Anlegget hadde direkte kontakt med en observasjonspost på Grefsenkollen. For mannskapene som bemannet stillingen var det bygd fem-seks mindre brakker; befalsbrakke, spisebrakke, wc-bygning, en garasjebygning osv. Her lå også en kraftig bunker nedsprengt i fjellet, bygd i 1940. Den var på 55 m2, hadde hovedtrapp inn fra øst, elektrisk lys, ventilasjonsluker til friluft og tørrklosett. Avdelingens forlegningsbrakke lå nede på østsiden av Maridalsveien. De tyske luftvernbatteriene var vanligvis oppsatt med 250 mann, men på Korsvolltoppen var det antagelig færre. Det er rapportert lite om skyting fra batteriet, men 10. september 1944, under det store amerikanske bombeangrepet mot Kjeller, ble det skutt mot de amerikanske bombeflyene. Det kan også ha blitt skutt 18. november 1943, men dette er usikkert.
I midten av juni 1945 var fremdeles tyske soldater innkvartert i tilknytning til batteriet. Senere ble bunkeren her oppe overtatt av Heimevernet og brukt frem til 2005. Høsten dette året ble denne, en av de siste intakte tyske bunkerne i Oslo-området samt løpegraver, sanert av Forsvarsdepartementet og Oslo kommune uten at lokalbefolkningen var informert. Noen rester av anlegget kan fremdeles sees i terrenget.