Forskjell mellom versjoner av «Bjørnsjøhelvete»
(Ny side: Bjørnsjøhelvete) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Bjørnsjøhelvete | + | Bjørnsjøhelvete, kalles også «Helvete», Nordmarka, navn på en kløft i Bjørnsjøelva, omtrent midt mellom Bjørnsjøen og Skjærsjøen. Ca. 350 moh. I tidligere tider hadde tømmerfløterne store problemer med tømmer som satte seg fast her, noe som gav opphav til navnet. Blåmerket sti går langs østsiden av elven. |
+ | |||
+ | Bjørnsjøhelvete er bl.a. omtalt i En Nat i Nordmarken av P. Chr. Asbjørnsen. | ||
+ | |||
+ | I orbindelse med byggingen av Holsledningen var det her master på begge sider av Bjørnsjøelva. Da den andre holsledningen skulle bygges, ble det derfor anlagt en hengebro over elven der juvet er på sitt smaleste. Den ble anlagt av Oslo Lysverker og sto ferdig 1955. Den har et tårn i hver ende og kabler laget av de samme stålvaiorene som er brukt o kraftlinjene. Brospennet er 22 m og går 13 m over elven. | ||
+ | |||
+ | Etter anlegget ble broen mye brukt av turgåere, men den var etter hvert så nedslitt at den ble stengt. Eieren, Statnett, bestemte i 2019 at broen skulle rives. Etter initiativ fra en privatperson ble Folkeaksjonen for vern av hengebrua opprettet, noe som førte til at Statnett opphevet rivinigsvedtaket og restuarrete broen bl.a. med oppgtrafert sikkerhet. . Den ble gjenåpnet høsten 2020. | ||
+ | |||
+ | [[Kategori:Marka]] | ||
+ | [[Kategori:Naturformasjoner]] |
Revisjonen fra 29. nov. 2020 kl. 14:01
Bjørnsjøhelvete, kalles også «Helvete», Nordmarka, navn på en kløft i Bjørnsjøelva, omtrent midt mellom Bjørnsjøen og Skjærsjøen. Ca. 350 moh. I tidligere tider hadde tømmerfløterne store problemer med tømmer som satte seg fast her, noe som gav opphav til navnet. Blåmerket sti går langs østsiden av elven.
Bjørnsjøhelvete er bl.a. omtalt i En Nat i Nordmarken av P. Chr. Asbjørnsen.
I orbindelse med byggingen av Holsledningen var det her master på begge sider av Bjørnsjøelva. Da den andre holsledningen skulle bygges, ble det derfor anlagt en hengebro over elven der juvet er på sitt smaleste. Den ble anlagt av Oslo Lysverker og sto ferdig 1955. Den har et tårn i hver ende og kabler laget av de samme stålvaiorene som er brukt o kraftlinjene. Brospennet er 22 m og går 13 m over elven.
Etter anlegget ble broen mye brukt av turgåere, men den var etter hvert så nedslitt at den ble stengt. Eieren, Statnett, bestemte i 2019 at broen skulle rives. Etter initiativ fra en privatperson ble Folkeaksjonen for vern av hengebrua opprettet, noe som førte til at Statnett opphevet rivinigsvedtaket og restuarrete broen bl.a. med oppgtrafert sikkerhet. . Den ble gjenåpnet høsten 2020.