Forskjell mellom versjoner av «Fougstads gate»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Fougstads gate.JPG|miniatyr|600x600pk|Fougstads gate på Ila i Oslo, med Ila skole og jugendgåreden nr. 22 og 25. Foto: Helge Høifødt]] | ||
'''Fougstads gate''', [[Ila (strøk)|Ila,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Waldemar Thranes gate]] til [[Evald Ryghs gate]]. Oppkalt 1901 etter Carl Andreas Fougstad (1806–71), politisk forfatter og embetsmann, ordfører i Kristiania 1843–45 og borgermester 1850–68. I den vestlige delen leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Den østlige delen tilhører Ila-byen, og er preget av nyklassisistiske leiegårder. Fra Fougstads gate til [[Herman Foss’ gate|Herman Foss gate]] går [[Fredrik Petersens gate]] og [[Elias Blix’ gate|Elias Blix' gate]] på hver side av Ila skole. | '''Fougstads gate''', [[Ila (strøk)|Ila,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Waldemar Thranes gate]] til [[Evald Ryghs gate]]. Oppkalt 1901 etter Carl Andreas Fougstad (1806–71), politisk forfatter og embetsmann, ordfører i Kristiania 1843–45 og borgermester 1850–68. I den vestlige delen leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Den østlige delen tilhører Ila-byen, og er preget av nyklassisistiske leiegårder. Fra Fougstads gate til [[Herman Foss’ gate|Herman Foss gate]] går [[Fredrik Petersens gate]] og [[Elias Blix’ gate|Elias Blix' gate]] på hver side av Ila skole. | ||
Revisjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:50
Fougstads gate, Ila, bydel St. Hanshaugen, fra Waldemar Thranes gate til Evald Ryghs gate. Oppkalt 1901 etter Carl Andreas Fougstad (1806–71), politisk forfatter og embetsmann, ordfører i Kristiania 1843–45 og borgermester 1850–68. I den vestlige delen leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Den østlige delen tilhører Ila-byen, og er preget av nyklassisistiske leiegårder. Fra Fougstads gate til Herman Foss gate går Fredrik Petersens gate og Elias Blix' gate på hver side av Ila skole.
Bygninger m.m.:
2. Hus som opprinnelig var transformatorstasjonen St. Hanshaugen understasjon, oppført og satt i drift for Oslo Lysverker 1952 (ark. Harald Jørgensen, Byarkitekten), den hadde to transformatorer à 20 MW. Huset ble påbygd to etasjer og ombygd til boliger 2005 (ark. Jan Olav Jensen) med felles hage og takterrasse.
7–23. Lang OBOS-blokk på 2, 3 og 4 etasjer med 59 leiligheter, oppført 1945–50 (ark. opprinnelig Einar Fjoran, senere Kommunearkitektens kontor). Ved hjørnet ved trappen i Brandts gate hadde tyskerne under krigen en garasjebrakke.
10. Ila skole.
25. En fireetasjes leiegård med fasade med særpreget jugenddekor, oppført 1903 (ark. Hans Grønneberg).
24–34 og 27–51 tilhører de kommunale Ilakompleksene, se Ila, oppført 1924–26, nr. 27–51 er borettslaget Ila kvartal IIA. Nr. 41–51 ligger langs Evald Ryghs plass.
41. Gård med gjennomganger til Ila-trappen. Forretningslokaler, opprinnelig med Hj. Ramstads kolonialforretning.