Belships

Belships, Belships Company Ltd. Skibs-A/S, ble stiftet i 1918 som Skibs-A/S Christen Smiths Rederi av en skipsfører av samme navn. Skipsfartskrisen i 1921 ga rederiet en trang start, men Christen Smith så en mulighet i en hittil ukjent trade, transport av lokomotiver, jernbanemateriell og annet tungt fraktgods med spesialbygde skip. Ved å forsterke skrogene på Belgot og Belfri, to lastebåter på 3400 tonn, vant han en kontrakt med det britiske firmaet Armstrong, Whitworth om transport av et stort antall russiske lokomotiver til England med retur til Russland etter reparasjon. Da avtalen med russerne ble kansellert, fikk Smith i stedet i oppdrag å frakte 200 britiske lokomotiver til Belgia. Samarbeidet med Armstrong fortsatte med transport av ferdigbygde lokomotiver til jernbaner i India, Argentina og Sør-Afrika. Beldis, levert i 1924 som det første nybygde skipet for tungtransport, fikk raskt følge av flere, alle med Bel- som første stavelse i navnet. På denne måten ble «Belships» et internasjonalt synonym for tungløftskip.

Spesialtransport er sårbar for konjunktursvingninger, og i 1935 ble selskapet omstrukturert og omdøpt til Belships Company Ltd. A/S, med frisk kapital, i første rekke fra reder- og meklerfirmaet Lorentzen & Co, eiet av brødrene Axel, Frithjof og Jørgen Lorentzen. De var majoritetseiere, men Smith forble daglig leder av selskapet inntil han døde av kreft i 1940.

Bel-skipene ble av uvurderlig innsats under krigen, og hadde sin storhetstid under gjenoppbyggingen i de første påfølgende tiårene. Men etter hvert som de store linjerederiene fikk tonnasje som også var beregnet på tunggods, gikk etterspørselen etter de mindre fleksible Bel-skipene tilbake. Det siste tungløftskipet ble solgt i 1972. Et synlig minnesmerke er «Stubbebryteren», kranen som ble tatt i land fra det siste Bel-skipet for å ta imot tranformatorer til en fabrikk på Hasle, og i dag et flombelyst «kunstverk» ytterst på Sjursøya.

Belships fortsatte sin rederivirksomhet innen tank-, bulk-, frukt- og biltransport. ikke minst som langvarig deltaker i samarbeidspoolen Western Bulk Carriers gjennom 1980-årene. Lorentzen-familien beholdt sitt eierskap i selskapet inntil 2018 da det ble sammenslått med Lighthouse Navigation. 

Kilde: Arne Hartmark: Tungløftere i norsk skipsfart. Belships 1918 – 1993. (1993)