Forskjell mellom versjoner av «Brinchekrana»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Brinchekrana, eller Brinchs kran, var et skipsreparasjons- og skipsbyggingsanlegg som holdt til på Nyland i Bjørvika mellom Slusen og Nylands mekaniske Verksted, mellom 1839 og 1878. Anlegget ble opprinnelig på folkemunne kalt Kranbryggen eller Krana, men senere oppkalt etter kaptein Christian Nielsen Brinch (1790 – 1873) fra Arendal, som kjøpte anlegget fra Niels Youngs dødsbo i 1839. | Brinchekrana, eller Brinchs kran, var et skipsreparasjons- og skipsbyggingsanlegg som holdt til på Nyland i Bjørvika mellom Slusen og Nylands mekaniske Verksted, mellom 1839 og 1878. Anlegget ble opprinnelig på folkemunne kalt Kranbryggen eller Krana, men senere oppkalt etter kaptein Christian Nielsen Brinch (1790 – 1873) fra Arendal, som kjøpte anlegget fra Niels Youngs dødsbo i 1839. | ||
| − | ==Anlegget== | + | ===Anlegget=== |
Den tidligere Kranbryggen lå opprinnelig ved Nordre brygge frem til 1779/80, da anlegget ble flyttet «til Det Nye Land, ved Akerselvens Munding», med andre ord Nyland. I 1794 ble en ny kran satt opp som del av et to-etasjers laftehus, som senere ble utvidet med nok en etasje. | Den tidligere Kranbryggen lå opprinnelig ved Nordre brygge frem til 1779/80, da anlegget ble flyttet «til Det Nye Land, ved Akerselvens Munding», med andre ord Nyland. I 1794 ble en ny kran satt opp som del av et to-etasjers laftehus, som senere ble utvidet med nok en etasje. | ||
| − | ==Historikk== | + | ===Historikk=== |
Etter flere eierskifter, kjøpte skipsreder Christian Nielsen Brinch (1790 – 1873) fra Arendal Kranbryggen (Krana) i 1839 fra Niels Youngs dødsbo i 1839. Tomten var på 14 – 15 mål og anlegget ble kun benyttet som skipsreparasjonsverksted. Brinch fikk bygget et par skuter til egen rederivirksomhet i 1840-årene, men etter ansettelse av skipsbyggmester Hans Christian Hansen (1818 – 1888), begynte verftet med bygging av tonnasje i større stil. Seilskutene som kom fra Brinchs verft, fikk ord på seg som velbygde og vakre seilskuter. Første skip på vannet var bark «Oslo» i 1865, senere ble det gjerne bygget to skip samtidig, ett større og ett mindre, for å utnytte arbeidskapasiteten. Gjennomsnittlig ble det sjøsatt to skuter i året, men det var skipsreparasjonsarbeidet som var verftets primære inntektskilde. | Etter flere eierskifter, kjøpte skipsreder Christian Nielsen Brinch (1790 – 1873) fra Arendal Kranbryggen (Krana) i 1839 fra Niels Youngs dødsbo i 1839. Tomten var på 14 – 15 mål og anlegget ble kun benyttet som skipsreparasjonsverksted. Brinch fikk bygget et par skuter til egen rederivirksomhet i 1840-årene, men etter ansettelse av skipsbyggmester Hans Christian Hansen (1818 – 1888), begynte verftet med bygging av tonnasje i større stil. Seilskutene som kom fra Brinchs verft, fikk ord på seg som velbygde og vakre seilskuter. Første skip på vannet var bark «Oslo» i 1865, senere ble det gjerne bygget to skip samtidig, ett større og ett mindre, for å utnytte arbeidskapasiteten. Gjennomsnittlig ble det sjøsatt to skuter i året, men det var skipsreparasjonsarbeidet som var verftets primære inntektskilde. | ||
Revisjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:32
Brinchekrana, eller Brinchs kran, var et skipsreparasjons- og skipsbyggingsanlegg som holdt til på Nyland i Bjørvika mellom Slusen og Nylands mekaniske Verksted, mellom 1839 og 1878. Anlegget ble opprinnelig på folkemunne kalt Kranbryggen eller Krana, men senere oppkalt etter kaptein Christian Nielsen Brinch (1790 – 1873) fra Arendal, som kjøpte anlegget fra Niels Youngs dødsbo i 1839.
Anlegget
Den tidligere Kranbryggen lå opprinnelig ved Nordre brygge frem til 1779/80, da anlegget ble flyttet «til Det Nye Land, ved Akerselvens Munding», med andre ord Nyland. I 1794 ble en ny kran satt opp som del av et to-etasjers laftehus, som senere ble utvidet med nok en etasje.
Historikk
Etter flere eierskifter, kjøpte skipsreder Christian Nielsen Brinch (1790 – 1873) fra Arendal Kranbryggen (Krana) i 1839 fra Niels Youngs dødsbo i 1839. Tomten var på 14 – 15 mål og anlegget ble kun benyttet som skipsreparasjonsverksted. Brinch fikk bygget et par skuter til egen rederivirksomhet i 1840-årene, men etter ansettelse av skipsbyggmester Hans Christian Hansen (1818 – 1888), begynte verftet med bygging av tonnasje i større stil. Seilskutene som kom fra Brinchs verft, fikk ord på seg som velbygde og vakre seilskuter. Første skip på vannet var bark «Oslo» i 1865, senere ble det gjerne bygget to skip samtidig, ett større og ett mindre, for å utnytte arbeidskapasiteten. Gjennomsnittlig ble det sjøsatt to skuter i året, men det var skipsreparasjonsarbeidet som var verftets primære inntektskilde.
Treskipsbygging i Norge kulminerte i 1875-76 for deretter å avta hurtig og sterkt, til fordel for dampskip. Brinchs siste nybygging ved verftet var barken Broderfolket, og innen den var ferdig utrustet, hadde Brinch solgt verftet til kommunen for 400 000 kr. Broderfolket ble for øvrig kjøpt i 1892 av skipsreder Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857-1933) i Hvitsten, og solgt i 1909 som rederiets siste seilskip. Det tidligere verftet ble nedlagt, et nytt bryggeanlegg ble anlagt og tatt i bruk av blant annet rederiet Fred. Olsens gods- og passasjerlinjer til Grangemouth og Newcastle. I årene 2003 – 2008 ble Operahuset bygget på tomten.