Forskjell mellom versjoner av «Telegrafbygningen»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Telegrafbygningen''', [[Kongens gate]] 21, monumental tidligere administrasjonsbygning, opprinnelig i fire etasjer og med tilbaketrukket overetasje; bygningen fyller hele kvartalet, oppført 1916–24 for Telegrafverket, arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Ekspedisjonshallen dekorert av Alf Rolfsen 1922. Tilbygg 1966, arkitekt Nils Holter. Bygningen som tidligere var landets kommunikasjonsmessige nervesenter, fikk meget påkostede interiører og fasader forblendet med prikkhamret labradorstein. | '''Telegrafbygningen''', [[Kongens gate]] 21, monumental tidligere administrasjonsbygning, opprinnelig i fire etasjer og med tilbaketrukket overetasje; bygningen fyller hele kvartalet, oppført 1916–24 for Telegrafverket, arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Ekspedisjonshallen dekorert av Alf Rolfsen 1922. Tilbygg 1966, arkitekt Nils Holter. Bygningen som tidligere var landets kommunikasjonsmessige nervesenter, fikk meget påkostede interiører og fasader forblendet med prikkhamret labradorstein. | ||
| − | Under okkupasjonen hadde tyskerne her sitt «Dienstpoststelle», og nærmere tusen telefonistinner arbeidet ved telefonsentralene her, hundre i hvert rom, fordelt på syv forskjellige etasjer i bygningen. Bevæpnede tyske vakter satt langs veggene og i midten av rommene for å passe på at det ikke ble sendt ulovlige meldinger via telefonsystemet. Allikevel klarte flere av damene som samarbeidet med Milorg, å snappe opp viktige meldinger og forsinke andre. Utenfor inngangene til bygningen stod det bevæpnede vakter. | + | Under okkupasjonen hadde tyskerne her sitt «Dienstpoststelle», og nærmere tusen telefonistinner arbeidet ved telefonsentralene her, hundre i hvert rom, fordelt på syv forskjellige etasjer i bygningen. Bevæpnede tyske vakter satt langs veggene og i midten av rommene for å passe på at det ikke ble sendt ulovlige meldinger via telefonsystemet. Allikevel klarte flere av damene som samarbeidet med Milorg, å snappe opp viktige meldinger og forsinke andre. Utenfor inngangene til bygningen stod det bevæpnede vakter. Telegrafbygningen er markert med to av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
| + | |||
| + | Bygningen ble ombygd og rehabilitert 2019–21, utført av bl.a. entreprenørene Vedal Entrepenør AS. Bygningen er nå eid av Arctic Securities. Under navnet Telegrafen Oslo er det her arrangementslokaler, fem barer og tre spillsoner, samt kontorlokaler. | ||
| + | |||
| + | |||
| − | |||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Bydel Sentrum]] | [[Kategori:Bydel Sentrum]] | ||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. aug. 2022 kl. 13:26
Telegrafbygningen, Kongens gate 21, monumental tidligere administrasjonsbygning, opprinnelig i fire etasjer og med tilbaketrukket overetasje; bygningen fyller hele kvartalet, oppført 1916–24 for Telegrafverket, arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Ekspedisjonshallen dekorert av Alf Rolfsen 1922. Tilbygg 1966, arkitekt Nils Holter. Bygningen som tidligere var landets kommunikasjonsmessige nervesenter, fikk meget påkostede interiører og fasader forblendet med prikkhamret labradorstein.
Under okkupasjonen hadde tyskerne her sitt «Dienstpoststelle», og nærmere tusen telefonistinner arbeidet ved telefonsentralene her, hundre i hvert rom, fordelt på syv forskjellige etasjer i bygningen. Bevæpnede tyske vakter satt langs veggene og i midten av rommene for å passe på at det ikke ble sendt ulovlige meldinger via telefonsystemet. Allikevel klarte flere av damene som samarbeidet med Milorg, å snappe opp viktige meldinger og forsinke andre. Utenfor inngangene til bygningen stod det bevæpnede vakter. Telegrafbygningen er markert med to av Oslo Byes Vels blå skilt.
Bygningen ble ombygd og rehabilitert 2019–21, utført av bl.a. entreprenørene Vedal Entrepenør AS. Bygningen er nå eid av Arctic Securities. Under navnet Telegrafen Oslo er det her arrangementslokaler, fem barer og tre spillsoner, samt kontorlokaler.