Forskjell mellom versjoner av «Schafteløkken»

Nåværende revisjon fra 4. jan. 2023 kl. 14:34

Hovedbygningen på Schafteløkken fotografert i 2009. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons

Schafteløkken, også kalt Elisenberg, Solheimsgata 2b, Frogner, eiendom utskilt fra Frogner hovedgård. Den ble kjøpt 1799 av zahlkasserer Andreas Schaft som oppførte den store hovedbygningen ca. 1807. Den er byens største eksisterende tømmerbygning. Sidebygning oppført samtidig. Schaft gav løkken navnet Elisenberg etter sin eldste datter, som ble født omtrent på den tid husene var ferdigbygd. Løkkeeiendommen strakte seg fra Kristinelundveien i vest til Elisenbergveien, Frognerveien og Bygdøy allé. I 1850-årene begynte utparselleringen. Hovedbølet ble solgt til Frederik Glad Balchen, som 1857–91 hadde sitt døvstummeinstitutt her. I 1910 ble Schafteløkken solgt til Frogner menighet. Husene ble siden brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Hovedbygningen ble gjenåpnet etter restaurering 1989 som Schafteløkken Frogner menighets hus, og rommer møtesaler, driftskontor og en leilighet.

Sidebygningen mot vest ble av menigheten ombygget til gamlehjem (Gamlehjem B) for 12 pensjonærer i desember 1912 (fra 1915 for 20 pensjonærer). Nedlagt 1959. Fra 1988 brukt til barnehage.

En sidebygning mot nord ble antagelig oppført i begynnelsen av 1870-årene ved ombygging av uthus. Sveitserstil, tatt i bruk februar 1912 til gamlehjem (Gamlehjem A) for 13 pensjonærer. Nedlagt 1959, ominnredet til eldresenter med nye fasader 1989.

I 1970-årene tok Frogner menighet initiativet til å rive bygningene for å oppføre sykehjem og menighetshus på området. Planene møtte fra begynnelsen av sterk motstand, men ble likevel godkjent av bystyret 1979. Det ble imidlertid ikke gitt byggetillatelse, og byggeplanene viste seg å være svært omfattende. Motstanden mot riving ble organisert og stilte bl.a. en egen liste ved valgene til menighetsråd i 1981 og 1985. 1984 ble foreningen Schafteløkkens Venner dannet. Bystyret vedtok deretter 1985 å bevare løkkebygningene. Husene, som sto tomme i nesten ti år fra 1979, ble ferdig rehabilitert og gjenåpnet 1989. Hovedbygningen er markert med et blått skilt satt opp av Oslo Byes Vel.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Schafteløkken.jpg|miniatyr|601x601px|''Hovedbygningen på Schafteløkken fotografert i 2009. - Foto Kjetil Ree / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]
-'''Schafteløkken''', også kalt ''Elisenberg'', [[Solheimsgata]] 2b, [[Frogner (strøk)|Frogner]], eiendom utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Den ble kjøpt 1799 av zahlkasserer Andreas Schaft som oppførte den store hovedbygningen ca. 1807. Den er byens største eksisterende tømmerbygning. Sidebygning oppført samtidig. Schaft gav løkken navnet Elisenberg etter sin eldste datter, som ble født omtrent på den tid husene var ferdigbygd. Løkkeeiendommen strakte seg fra [[Kristinelundveien]] i vest til [[Elisenbergveien]], [[Frognerveien]] og [[Bygdøy allé]]. I 1850-årene begynte utparselleringen. Hovedbølet ble solgt til Frederik Glad Balchen, som 1857–91 hadde sitt døvstummeinstitutt her. I 1910 ble Schafteløkken solgt til Frogner menighet. Husene ble siden brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Hovedbygningen ble gjenåpnet etter restaurering 1989 som ''Schafteløkken Frogner menighets hus'', og rommer møtesaler, driftskontor og en leilighet. Sidebygningen mot vest ble av menigheten ombygget til gamlehjem (Gamlehjem B) for 12  pensjonærer i desember 1912 (fra 1915 for 20 pensjonærer). Nedlagt 1959. Fra 1988  brukt til barnehage.
+'''Schafteløkken''', også kalt ''Elisenberg'', [[Solheimsgata]] 2b, [[Frogner (strøk)|Frogner]], eiendom utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Den ble kjøpt 1799 av zahlkasserer Andreas Schaft som oppførte den store hovedbygningen ca. 1807. Den er byens største eksisterende tømmerbygning. Sidebygning oppført samtidig. Schaft gav løkken navnet Elisenberg etter sin eldste datter, som ble født omtrent på den tid husene var ferdigbygd. Løkkeeiendommen strakte seg fra [[Kristinelundveien]] i vest til [[Elisenbergveien]], [[Frognerveien]] og [[Bygdøy allé]]. I 1850-årene begynte utparselleringen. Hovedbølet ble solgt til Frederik Glad Balchen, som 1857–91 hadde sitt døvstummeinstitutt her. I 1910 ble Schafteløkken solgt til Frogner menighet. Husene ble siden brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Hovedbygningen ble gjenåpnet etter restaurering 1989 som ''Schafteløkken Frogner menighets hus'', og rommer møtesaler, driftskontor og en leilighet.
-En sidebygning mot nord ble antagelig oppført i begynnelsen av 1870-årene ved ombygging av uthus. Sveitserstil, tatt i bruk februar 1912 til gamlehjem for 13 pensjonærer. Nedlagt 1959, ominnredet til eldresenter med nye fasader 1989.
+Sidebygningen mot vest ble av menigheten ombygget til gamlehjem (Gamlehjem B) for 12  pensjonærer i desember 1912 (fra 1915 for 20 pensjonærer). Nedlagt 1959. Fra 1988  brukt til barnehage.
+En sidebygning mot nord ble antagelig oppført i begynnelsen av 1870-årene ved ombygging av uthus. Sveitserstil, tatt i bruk februar 1912 til gamlehjem (Gamlehjem A) for 13 pensjonærer. Nedlagt 1959, ominnredet til eldresenter med nye fasader 1989.
 I 1970-årene tok Frogner menighet initiativet til å rive bygningene for å oppføre sykehjem og menighetshus på området. Planene møtte fra begynnelsen av sterk motstand, men ble likevel godkjent av bystyret 1979. Det ble imidlertid ikke gitt byggetillatelse, og byggeplanene viste seg å være svært omfattende. Motstanden mot riving ble organisert og stilte bl.a. en egen liste ved valgene til menighetsråd i 1981 og 1985. 1984 ble foreningen Schafteløkkens Venner dannet. Bystyret vedtok deretter 1985 å bevare løkkebygningene. Husene, som sto tomme i nesten ti år fra 1979, ble ferdig rehabilitert og gjenåpnet 1989. Hovedbygningen er markert med et [[Blå skilt|blått skil]]<nowiki/>t satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]].