Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Norske Theater»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kristiania Norske Theater''', [[Møllergata]] 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som ''Den norske dramatiske Skoles Theater'' og endret navn i 1857. Det ble gjerne kalt ''Det Norske Theater''. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De etablerte teateret som en del av kampen for norsk som scenespråk, inspirert av ''Det Norske Theater'' i Bergen som Ole Bull hadde startet opp i 1850. Kampen for det norske var ikke vunnet på det danskdominerte og danskspråklige [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene. Kristiania Norske Theater skulle bli en motpol med norsktalende skuespillere og norsk dramatikk. Henrik Ibsen var teaterets kunstneriske leder 1857–1862. Filosofen Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og skolemannen Knud Knudsen underviste i diksjon. Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» fikk sine urpremierer her. Teateret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. De unge skuespillerne slet med de store rollene, og Kristiania Norske Theater kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862 og de fleste av skuespillerne gikk over til [[Christiania Theater]]. | '''Kristiania Norske Theater''', [[Møllergata]] 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som ''Den norske dramatiske Skoles Theater'' og endret navn i 1857. Det ble gjerne kalt ''Det Norske Theater''. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De etablerte teateret som en del av kampen for norsk som scenespråk, inspirert av ''Det Norske Theater'' i Bergen som Ole Bull hadde startet opp i 1850. Kampen for det norske var ikke vunnet på det danskdominerte og danskspråklige [[Christiania Theater]], som var byens hovedscene. Kristiania Norske Theater skulle bli en motpol med norsktalende skuespillere og norsk dramatikk. Henrik Ibsen var teaterets kunstneriske leder 1857–1862. Filosofen Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og skolemannen Knud Knudsen underviste i diksjon. Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» fikk sine urpremierer her. Teateret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. De unge skuespillerne slet med de store rollene, og Kristiania Norske Theater kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862 og de fleste av skuespillerne gikk over til [[Christiania Theater]]. | ||
| − | Teatret ble deretter benyttet av turnéselskaper. Høsten 1862 holdt et tysk operaselskap til her, og ga blant annet norgespremieren på «Tryllefløyten» av Mozart. Den danske skuespilleren Ferdinand Schmidt åpnet Folketheatret her i 1867 (må ikke forveksles med Folketheatret i Dramatiken, se [[Centralteatret]]), som også ble benyttet av turnéselskaper frem til nedleggelsen i | + | Teatret ble deretter benyttet av turnéselskaper. Høsten 1862 holdt et tysk operaselskap til her, og ga blant annet norgespremieren på «Tryllefløyten» av Mozart. Den danske skuespilleren Ferdinand Schmidt åpnet Folketheatret her i 1867 (må ikke forveksles med Folketheatret i Dramatiken, se [[Centralteatret]]), som også ble benyttet av turnéselskaper frem til nedleggelsen i 1885. Johan Halvorsen var en tid musikksjef her. Repertoaret var preget av syngespill og operetter. Et nytt ''Kristiania norske Teater,'' også kalt ''Møllergadens Teater,'' ble drevet her 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater. Teatret ble solgt i 1885, og samme år bygget om til bruk for KFUM. Bygningen ble revet i 1967. |
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
Nåværende revisjon fra 3. jul. 2024 kl. 15:48
Kristiania Norske Theater, Møllergata 1, var i virksomhet 1852–1862. Det startet virksomheten som Den norske dramatiske Skoles Theater og endret navn i 1857. Det ble gjerne kalt Det Norske Theater. Initiativtagere var den norske ingeniøroffiseren Johannes B. Klingenberg og de to danskene Martin Mortensen og Jens Cronborg. De etablerte teateret som en del av kampen for norsk som scenespråk, inspirert av Det Norske Theater i Bergen som Ole Bull hadde startet opp i 1850. Kampen for det norske var ikke vunnet på det danskdominerte og danskspråklige Christiania Theater, som var byens hovedscene. Kristiania Norske Theater skulle bli en motpol med norsktalende skuespillere og norsk dramatikk. Henrik Ibsen var teaterets kunstneriske leder 1857–1862. Filosofen Marcus Jacob Monrad underviste skuespillerne i litteraturhistorie og skolemannen Knud Knudsen underviste i diksjon. Henrik Ibsens «Hærmændene på Helgeland» og Bjørnstjerne Bjørnsons «Kong Sverre» og «Halte-Hulda» fikk sine urpremierer her. Teateret spilte også Ivar Aasens «Ervingen» på nynorsk. De unge skuespillerne slet med de store rollene, og Kristiania Norske Theater kjempet hele tiden med vanskelig økonomi. Det gikk konkurs i 1862 og de fleste av skuespillerne gikk over til Christiania Theater.
Teatret ble deretter benyttet av turnéselskaper. Høsten 1862 holdt et tysk operaselskap til her, og ga blant annet norgespremieren på «Tryllefløyten» av Mozart. Den danske skuespilleren Ferdinand Schmidt åpnet Folketheatret her i 1867 (må ikke forveksles med Folketheatret i Dramatiken, se Centralteatret), som også ble benyttet av turnéselskaper frem til nedleggelsen i 1885. Johan Halvorsen var en tid musikksjef her. Repertoaret var preget av syngespill og operetter. Et nytt Kristiania norske Teater, også kalt Møllergadens Teater, ble drevet her 1870–1872 under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse og med skuespillere fra Christiania Theater. Teatret ble solgt i 1885, og samme år bygget om til bruk for KFUM. Bygningen ble revet i 1967.