Grotten

Grotten fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Public Domain

Grotten, Wergelandsveien 4 (tidl. nr. 2), Henrik Wergelands bolig 1841–45 på den tidligere Grønnebergløkken. Eiendommen har navn etter den grotte som dikteren fikk laget under huset ved å overbygge en utminert diabasgang fra den gamle Skredderkneika (nåværende St. Olavs gate mellom Pilestredet og Wergelandsveien). I selve grotten hadde Wergeland et lite arbeidsrom med en samling utstoppede dyr, mineraler m.m. Her er det oppstilt en byste av Wergeland. Grotten er åpen for publikum hver 17. mai.

Nyere forskning har vist at Wergelands bygning var et tidstypisk senklassisistisk hus med gesims og en frontispis (lav trekantgavl) over langsiden mot byen. Han planla huset sammen med en byggmester, og det finnes ikke kildebelegg for at slottsarkitekt Linstow var involvert slik det ofte har vært gjentatt i litteraturen. Det nåværende preget av Berlinerskolens italienske villastil med det karakteristiske store takustikket med eksponerte sperrer og åser, ofte kalt sveitserstil, har man lenge trodd var opprinnelig fra Wergelands tid og kanskje det aller eldste bevarte eksempelet på denne nye "Træstil". Men dette kom først med en senere eier, cand. jur. Peder Moe. Han kjøpte Grotten i 1847, og før han flyttet inn med familien året etter, fikk han loftet forhøyet og lagt nytt tak etter siste arkitekturmote fra Berlin som nå inntok byen for fullt. Det er likevel i høy grad Wergelands Grotten, et panelt tømmerhus og trolig en del interiører, som er bevart og som siden 1924 har vært Statens æresbolig for kunstnere. Christian Sinding bodde her 1924–41, Arnulf Øverland 1946–68 og hans enke Margrete til sin død 1978. Huset ble da rehabilitert, og var bolig for Arne Nordheim fra 1981 til han døde i 2010. Fra 2011 har Jon Fosse bodd i Grotten. Bygningen er fredet.