Forskjell mellom versjoner av «Brenneriveien»

 
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Brenneriveien.jpg|miniatyr|600x600pk|Brenneriveien, September 2024. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon]]
 
'''Brenneriveien''', eller ''Brenneribakken'', Sentrum, [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Møllergata]]/[[Maridalsveien]] til [[Grünerbrua]]; opparbeidet 1854. Navnets opprinnelse er ukjent. Her har gjennom årene vært atskillig industrivirksomhet – bomullsveveri (se nr. '''9'''), bryggeri, mekanisk verksted m.m.  
 
'''Brenneriveien''', eller ''Brenneribakken'', Sentrum, [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Møllergata]]/[[Maridalsveien]] til [[Grünerbrua]]; opparbeidet 1854. Navnets opprinnelse er ukjent. Her har gjennom årene vært atskillig industrivirksomhet – bomullsveveri (se nr. '''9'''), bryggeri, mekanisk verksted m.m.  
  

Nåværende revisjon fra 27. nov. 2024 kl. 21:58

Brenneriveien, September 2024. Foto: Aslak Malmåsen / Oslo byleksikon

Brenneriveien, eller Brenneribakken, Sentrum, bydel Grünerløkka, fra Møllergata/Maridalsveien til Grünerbrua; opparbeidet 1854. Navnets opprinnelse er ukjent. Her har gjennom årene vært atskillig industrivirksomhet – bomullsveveri (se nr. 9), bryggeri, mekanisk verksted m.m.

Bygninger m.m.:

1b. Brenneriveien asylmottak; Statlig mottak for asylsøkere.

9. Tekstilfabrikk gjenoppført etter brann for Nordisk Tekstil A/S 1913 (ark. Peter Thane). Halvor Schou drev bomullsveveri her 1849–56 før han grunnla Hjula Væverier ved Beierbrua. Den lille kontorbygningen mot Brenneriveien kan stamme fra det opprinnelige anlegget. Renovert 1982, ominnredet til kunst- og kulturhus 1997–98. Fra 1998 holder bl.a. jazzklubben Blå og Strykejernet kunst-og malerskole til her.

Veistubben herfra over Akerselva til Grünerløkka har det uoffisielle navnet Ingens gate.

11. Industribygning oppført for A/S Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted 1967 (ark. Harald Hille).