Forskjell mellom versjoner av «Den nye bispegården»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Den nye, St. Halvards plass 3. 1554 flyttet biskop Frans Berg (1548–80) ut av sin gamle bispegård og inn i Olavsklosteret, som etter reformasjonen etter hvert ble uten mun...") |
m (KAT flyttet siden Bispegården dppage2 til Bispegården, den nye uten å etterlate en omdirigering) |
(Ingen forskjell)
| |
Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 14:50
Den nye, St. Halvards plass 3. 1554 flyttet biskop Frans Berg (1548–80) ut av sin gamle bispegård og inn i Olavsklosteret, som etter reformasjonen etter hvert ble uten munker. Etter reformasjonen og i ca. 100 år holdt katedralskolen til her. 1624 ble østfløyen i klosteret bygd om. Den overlevde bybrannen samme år. 1860 ble denne bispegården besluttet revet, men Stortinget vedtok 1882 at residensens middelalderdel skulle bevares og restaureres, mens resten kunne rives.
Den nye bispegården, i nygotikk, ble oppført 1883–84 etter et forslag utarbeidet av Henrik Thrap-Meyer. Bygningen var embetsbolig for Oslo biskop til 1985, da biskopen flyttet inn i ny embetsbolig i Steinliveien på Karlsrud. Huset ved St. Halvards plass brukes nå som kontorer og representasjonslokaler for biskopen. Biskopens embetsbolig i Steinliveien ble fraflyttet av biskop Aarflot 1990 og tatt i bruk som prestebolig i Nordstrand menighet. Siden 2000 har Oslos biskop bodd på Nedre Blindern gård (Vestre Aker prestegård).