Spartacus

Spartacus, Idrettslget

Idrettslaget Spartacus (stiftet 8. juni 1920) er et norsk idrettslag som ble starta som det første arbeideridrettslaget i Norge. Idrettslaget har hatt medlemmer som Willy Brandt, Trygve Lie og Rolf Hofmo.

Innhold

• 1Stiftelsen
• 2Arbeidernes Idrettsforbund
• 3Etterkrigsårene
• 4Nyere historie
• 5Annet
• 6Referanser
• 7Litteratur
• 8Eksterne lenker

Stiftelsen[rediger | rediger kilde]

Spartacus sprang ut av Grünerløkkens ungdomslag og var ment å være et idrettsalternativ for arbeiderungdom. Tida idrettslaget ble grunnlagt var preget av store klassemotsetninger, og norsk idrett var for det meste ledet av militære og representater fra borgerskapet. Spartacus hadde en klar politisk profil og hadde som uttalt målsetning «at fremme idrettens utbredelse blant medlemmene, samt ved møter, sammenkomster, at virke for kommunismens utbredelse blant idrettsfolkene». Fra starten sto friidrett og ski på programmet, og flere idretter kom til etter kort tid. Hovedmennene var Harald Liljedahl, Finn Knardahl, og Eivind, Frithjov og Rolf Hofmo. Liljedahl ble klubbens første formann.

Idrettslaget tok navnet etter den thrakiske gladiatoren Spartacus, som ledet slaveopprøret i Roma i 73–71 f. Kr., og Spartakistopprøret i Tyskland i 1919.

Arbeidernes Idrettsforbund[rediger | rediger kilde]

Spartacus tok i mai 1922 initiativet til å opprette Arbeidernes idrettsopposisjon, og i 1923 ledet klubben etableringen av Kristiania og Omegns Fotball-liga, en paraplyorganisasjon for klubber som ikke fikk opptak i Kristiania Fotballkrets. Da Arbeidernes Idrettsforbund ble en realitet på idrettsopposisjonens landsmøte i 1924, ble klubben sentral i forbundets virksomhet. Harald Liljedahl ble AIFs første formann, et verv Spartacus-medlemmene Trygve Lie og Rolf Hofmo hadde senere. F. Larsen ledet AIFs fotballutvalg i perioden 1925–1927, Karsten Granli ledet utvalget fra 1931 til 1939.

Spartacus var tapende finalist i arbeidermesterskapet i fotball i 1928. Klubben ble kretsmester i Oslo i 1934. 11 spillere representerte Spartacus i AIFs landskamper. De tre som spilte flest ganger på AIF-landslaget var Rudolf Wulff (11 kamper), Øivind Hansen (9 kamper) og Leopold Krupp (5 kamper).

Etterkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Etter frigjøringen, og sammenslutningen av norsk idrett, hadde Spartacus tilhold på Voldsløkka, som klubben hadde vært med på å anlegge på dugnad.Klubben rekrutterte medlemmer for det meste fra Sagene, i områdene nedenfor Sagene kirke mot Ila. Egil Jevanord representerte Spartacus på landslageti 1945, og i 1952 kom laget til 4. runde i NM i fotball. Dette året hadde klubben om lag 400 medlemmer.

Foruten fotball drev Spartacus med bandy inntil ca. 1952, da ishockey overtok som idrettslagets vintergren. Klubben spilte i eliteserien i ishockey i 1960 og mange sesonger på nest høyeste nivå, senest i 1988. Spartacus slet med rekrutteringen etter at ishockeybanen på Voldsløkka ca. 1980 ble erstattet av Voldsløkkahallen.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

Fotballaget starta opp igjen i 1996 etter å ha vært noen år i dvale. Laget spilte to sesonger i 8. divisjon, før det gikk over til å spille 7'er-fotball. Fram til 2008 spilte klubben 7'er-fotball i 2. divisjon i Oslo Fotballkrets.

I 1993 trakk Spartacus seniorlaget sitt i ishockey. Klubben spilte i veteranserien til og med 2009.

Både fotball- og ishockeygruppa ble registrert nedlagt på Norges Idrettsforbunds nettsider 19. september 2011. Det er usikkert om hele idrettslaget har blitt formelt nedlagt.

Annet[rediger | rediger kilde]

• Idrettslaget Spartacus' motto var: «Ikke som yrke, men i klassens interesse».
• Sangene «Spartacus» og «Jonny på benken» fra bandet Sagene Rings album Nattas fløyel blir til stål (2013) handler om idrettslaget.