Grefsen kirke

Grefsen kirke, soknekirke for Grefsen menighet, Glads vei 45, bygget 1938-40 (ark. Georg Greve, W. Myhre og G. Øiseth) ligger med sitt kraftige hvite tårn på Grefsenplatået med vidt utsyn over byen. Kirken er oppført som en langkirke av teglstein. Utvendig slemmet og kalkmalt, og innvendig pusset og malt med komposisjonsfarge. Gulvet i kirkeskipet er av tre, og i kor og sakristier av armert betong. I hovedinngangens vindfang og vestibyle er der lagt gulv og trappetrinn av slepne skiferheller. Kirkeskipet ligger lavere enn våpenhuset, og med glassvegg mellom våpenhus og skip. Kunstneren Bernhard Greve (bror av kirkens arkitekt) har utformet glassveggen med 7 stjerner med motiv fra Det gamle testamentet, og tonet vinduene i skipet i antikkglass.

1965 større oppussing av kirken med nye lysekroner og dører, samt nye høye vinduer i koret som 1968 fikk nonfigurative glassmalerier utført av Oddmund Kristiansen. Nytt alterbord og prekestol tegnet av Rolf Tønsager, og krusifiks på alteret av billedhugger Sigurd Nome.

Orgelet ble laget 1940 av Brødrene Torkildsen, Åsen, og har 31 stemmer. Altersølv og utstyr for øvrig ble gitt av en rekke foreninger og enkeltpersoner i distriktet. Kirkens klokker har latinsk teks. Den største "Vox Angelorum" (Engelens røst) med tekst fra juleevangeliet "Ære være Gud i det høyeste, i mennesker Guds velbehag", også kalt «Fredsklokka». Klokken «Sancta Maria» med tekst fra Marias lovsang "Min sjel opphøyer Herren", og klokken «Sancta Margareta» (helgenen som Mariadalen er oppkalt etter) "Kristus ga seg selv i døden for meg, og derfor ønsker jeg å dø for Kristus". De er støpt av Olsen & Søn, Nauen og stemt i molltreklang. Kirketekstiler fra Husfliden og av Greta Rimington.

Kirken har ca. 500 sitteplasser. Under kirkens kor er de to tidligere møterommene bygget om til kontorer.

Kirketomten i Glads vei ble innkjøpt 1922, men først i 1935 ble det fart i arbeidet med reisning av Grefsen kirke. Grefsen menighet ble opprettet 1937, og grunnsteinen ble nedlagt av biskop Eivind Berggrav den 23. september 1938. Kirken stod ferdig og kunne innvies av biskop Berggrav 3. mars 1940. Han gav kirken tilnavnet «Det levende håps kirke».

Tilhører Vestre Aker prosti.