Dagsavisen
Kristian IV’s gate 13, dagsavis i Oslo, politisk frittstående. Startet 1884 av faktor Christian Holtermann Knudsen under navnet Vort Arbeide. Ble 1886 under tittelen Social-Demokraten organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania; året etter offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. Dagsavis fra 1894. Fra meget kummerlige forhold arbeidet avisen seg gradvis oppover og kunne 1904 for første gang vise til balanse i regnskapet. 1923–97 het avisen Arbeiderbladet og var hovedorgan for Det norske Arbeiderparti.
Under Martin Tranmæls ledelse 1921–49 vokste avisen sterkt og befestet sin stilling som landets største arbeideravis. Arbeiderbladet flyttet 1934 inn i Folketeaterbygningen, Youngstorget 2a, og utvidet sin tekniske avdeling. Avisen ble stoppet av tyskerne 1940, lokaler og trykkeri ble overlatt til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk. Avisen startet opp igjen i mai 1945, og ble morgenavis fra september samme år. I 1976 gjennomførte Arbeiderbladet en omfattende teknisk omlegging til moderne sats-og trykkemetoder. Formatet ble samtidig endret til det såkalte Berliner-formatet (formatet er siden endret til tabloid). Etter å ha kommet i store økonomiske problemer ble avisen 1991 overtatt av Norsk Arbeiderpresse (nå A-pressen ASA), og de formelle båndene til Arbeiderpartiet ble løsere. Uavhengig stiftelse fra 1999. I september 2008 kjøpte Mediehuset, som også utgir Vårt Land, 66 prosent av aksjene i Dagsavisen fra Stiftelsen Dagsavisen, mot at denne i bytte overtok 6,6 prosent av aksjene i Mediehuset.
Opplag 2009: 28 337.
Arbeiderbladet holdt til i Folketeaterbygningen inntil 1988, da avisen etter en omstridt prosess valgte å flytte til Hasle (Grenseveien 50). I 1997 skiftet avisen både navn og adresse og flyttet til Møllergata 39. Fra 2009 holder avisen til i Kristian IVs gate 13.