Bleikøya

(av norrønt bleikr, lys), øy mellom Hovedøya og Sjursøya (0,125 km2). Tidligere klostergods. Under fremrykningen mot byen 28. mars 1716 søkte Karl 12s soldater ly bak Bleikøya for kanonaden fra Akershus festning. På Bleikøya var det kystsanatorium for skrofuløse barn 1885–1926. Øya ble åpnet for hyttebebyggelse 1926, regulert av Landbruksdepartementet og Selskabet for Oslo Byes Vel. I 1938 var alle tomter opptatt, ca. 90 hus. På gården Bleikøya, gnr. 200/1, har familien Gulbrandsen bodd siden 1721. De gamle bygningene er godt bevart. Gården er fredet.

På nordspissen ligger Bleikøya lykt (1906). På nordøstsiden ligger Bleikøykalven med fyrlykt på Kalvodden. Båtforbindelse til Vippetangen.

Bleikøya tilhører fra 2004 bydel Gamle Oslo.

Bleikøya naturreservat ble opprettet 27. juni 2008. Området ble vernet pga. sin egenart i form av en unik eng med blodstorkenebb. Området har også en svært artsrik sjøfuglfauna. Naturreservatet dekker et areal på ca. 74 daa, hvorav 69 daa landareal på øyas østligste del.