Botanisk hage og museum

Botanisk hage og museum, Tøyenhagen, Trondheimsveien 23b, er en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, som overtok ansvaret fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i 1999. Den botaniske hagen ble opparbeidet fra 1814 av professor i botanikk og økonomi Christen Smith, som imidlertid døde på en ekspedisjon i Kongo allerede i 1816, og gartner Johan Siebke, og har siden dannet grunnlag for forskning og undervisning i botanikk ved universitetet. Den dekker i dag ca. 150 daa og samlingen omfatter anslagsvis 45 000 planter av ca. 7500 uliker arter og sorter. De er fordelt på avdelingene Arboretet, Systematisk hage, Urtehagen, Fjellhagen, Dufthagen, Oldemors hage og Osloryggen foruten veksthusene Palmehuset og Victoriahuset.

Samlingen av trær og busker, arboretet, utgjør storparten av hagens areal. Her finnes omkring 3000 trær og busker, bl.a. en kanadapoppel med en stammeomkrets på 4,5 m. I midten av mai blomstrer kirsebæralleen, samtidig som storblomstrende magnoliabusker lyser opp flere steder i hagen. Tepper av tulipaner av mange sorter gir farger til hagen. Systematisk hage ble anlagt i 1953 og har en samling på ca. 1800 arter, ordnet i familier og slekter. Den er særlig beregnet på undervisningen ved universitetet. I Urtehagen dyrkes et utvalg av de viktigste medisin-, krydder- og tekstilplanter, grønnsaker og andre nytteplanter samt giftplanter, i alt ca. 300 arter. Fjellhagen er bygd delvis takket være en testamentarisk gave fra norskamerikaneren Arne E. Ingels. Samlingen omfatter ca. 1400 arter fjellplanter fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Dufthagen er en liten opplevelseshage som er ment for alle, men spesielt tilrettelagt for blinde og rullestolbrukere. Her finnes et antall arter som inneholder karakteristiske duftstoffer. Oldemors hage rommer først og fremst den norske plantekulturarven. Her er gamle prydplanter fra Østlandet utstilt og bevart. Osloryggen inneholder et utvalg av arter som er typisk for berggrunnen i den indre delen av Oslofjorden. Den ble anlagt til Oslos tusenårsjubileum i 2000. Her finnes Oslos fylkesblomst bakkekløver (Trifolium montanum) og dvergtistelen (Cirsium acaule) med eneste norske voksested i Oslo. Palmehuset ble bygd i 1868. Huset har tre avdelinger, en for sukkulenter med bl.a. kaktus som den berømte Nattens dronning (Selenicereus grandiflorus), en for palmer, bananer og andre særlig høye vekster, og en for planter fra Australia, middelhavslandene og andre varme tempererte strøk. Den kanariske daddelpalmen fra 1815 har flere ganger truet med å vokse gjennom taket. Nå er dyrkingskaret senket ned på kjellergulvet under veksthuset. Victoriahuset er fra 1876 og har tre avdelinger: orkidéavdelingen, Victoria-avdelingen med den berømte søramerikanske kjempevannliljen (Victoria cruziana) og bladplanteavdelingen.

Et nytt utstillingsveksthus har vært planlagt på sirkustomta på Tøyen. I en arkitektkonkurranse utlyst 1998, vant arkitektfirma Stein Halvorsen A/S 1. premie med utkastet Oase 60°N.

Botanisk museum, opprettet 1863, flyttet inn i sin bygning (arkitekt Holger Sinding-Larsen) i Botanisk hage 1915. Museet rommer store herbariesamlinger som omfatter alger, norske og utenlandske karplanter, lav, moser og sopp, et bibliotek, en studiesamling av botaniske objekter samt kontorer og laboratorier. Foruten å drive forskning, undervisning og samlingsvirksomhet yter personalet en utstrakt service for allmennheten.