Feriekolonier

Sommerferiehjem for skolebarn for å gi dem et sunt og styrkende friluftsliv i samvær med andre barn. Feriekoloniene har dels vært brukt bevisst for å bedre barnas helse, dels har de vært praktiske foranstaltninger for å løse de problemene mange familier har med lang skoleferie. Oppholdet på feriekoloniene kunne vare fra fem uker og oppover, og etter hvert ble tilbudet også utvidet til andre skoleferier enn sommerferien.

Historikk. Den første feriekoloni i Norge ble opprettet av Christiania Arbeidersamfund i begynnelsen av 1880-årene etter initiativ av fattigforstander A. Johnson. Det første året ble 33 barn fra folkeskolene sendt på «landet». Ordningen ble straks populær, og et selskap med representanter for kommunen, folkeskolene og arbeidersamfunnene startet byggingen av de to første koloniene i 1897; Karlsvika I og II i Sem kommune. Driften var privat inntil kommunen 1919 overtok de kolonihusene som etter hvert var blitt innkjøpt. Aktivitetene ble etter hvert særlig konsentrert om to områder: Hudøy på Tjøme og ved Dal stasjon i Eidsvoll. Ordningen med feriekolonier var særlig populær i mellomkrigstiden og 1950-årene. Senere avtok behovet noe ettersom flere familier hadde anledning til å dra på egen ferie. Siden 1990-årene har antallet barn på feriekolonier igjen økt.

Oslo kommune samarbeider i dag med Kirkens Bymisjon om driften av feriekoloniene. Aktivitetene er nå konsentrert til Hudøy, der det sommeren 2009 var over 1300 barn fra 2. til 7. klasse, over 400 på en gang. Stiftelsen Hudøy ble opprettet 1991. Det har i senere år også vært en sterk økning i private feriekolonier.