Nordmarksgodset

Nordmarksgodset, gnr. 67, omfatter skogområdene øst for Sørkedalen og vest for Lillomarka, er formelt sett bare én del av Nordmarka; den andre delen, skogene i Sørkedalen, har egne matrikkelnummer. Etter reformasjonen var alle disse eiendommene krongods, men på grunn av kronens stadige pengemangel ble eiendommene etter hvert dels pantsatt, dels solgt til private. Gårdene og skogene i Sørkedalen ble i annen halvdel av 1600-tallet samlet av rådmann Morten Lauritzen (Ugle) og hans svigersønn, rådmann Peder Leuch. Kjernen i dette eiendomskomplekset var Bogstad gård.

Hundre år senere samlet Peder Anker Nordmarksgodset på én hånd. I 1773 overtok han Bogstad med tilhørende skoger og gårder fra broren Bernt Anker, som var gift med enken etter den siste Leuch på Bogstad. 1799 kjøpte han faren Christian Ankers del av Nordmarksgodset, og den siste delen, eid av Jens Hiort, kjøpte han i 1804. Etter Peder Ankers død gikk hele eiendommen i arv til hans svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg. Ved skiftet etter dennes enke (1854) tilfalt Nordmarksgodset (dvs. skogeiendommene og Vækerø gård) den nest eldste sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg på Bærums Verk, mens den yngste sønnen Herman fikk Bogstad gård med en del jord og skog (den eldste sønnen, grev Peder Anker Wedel Jarlsberg, arvet Jarlsberg hovedgård). Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, statsminister Carl Otto Løvenskiold, som hadde bodd på Vækerø fra 1880-årene av, overtok Nordmarksgodset fra sine medarvinger i 1905, og hans etterslekt sitter fortsatt som eiere.