Olavsklosteret

Olavsklosteret og Olavskirken, St. Halvards plass 3, var i middelalderens Oslo dominikanermunkenes (Predikebrødrenes) kloster. Klosteret lå like nord for Sankt Hallvardkatedralen, og ruinene ligger i dag i Minneparken i Gamlebyen. Brødrene fikk tildelt tomt i 1239 og begynte straks ombygging av den eldre Olavskirken. De øvrige klosterbygningene ble derfor liggende på nordsiden av klosterkirken.

Olavsklosteret var en av de aller første teglbygningene i Norge og gav plass til en prior og trolig ca. 10–15 munker, foruten en del gjester. Ved flere arkeologiske utgravninger er klosterplanen nå avdekket. Bl.a. er det funnet hollandske gullmynter fra 1400-tallet og en fin 1200-talls keramikkanne fra England. Østfløyen er bevart i én etasje med originale teglhvelv og kalkmalerier.

Etter reformasjonen 1537 ble Olavsklosteret overtatt av biskopen, og fra omkring 1560 bodde Oslos biskop på klosterets grunn helt til 1985.