Okkupasjonen 1940–45

. I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter, Smestad, Himstadjordet (Bogstad Camping), Etterstad og Hovedøya. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy, mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne holdt til på KNA-hotellet i Parkveien. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det landsfengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også eget postkontor (Hegdehaugen skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter.

For begivenheter i Oslo under okkupasjonen, se tabell. Se også opplysninger i de enkelte gateartikler.