Akersbergets gruver
Det eldste påviselige bergverk i Norge; gruver drevet på sølvholdig blyglans ved Akersbakken under Gamle Aker kirke, første gang omtalt i Historia Norvegiae på 1100-tallet. Om kirken forteller et gammelt sagn at den hviler på 4 gullstolper bevoktet av en drage som ruger på store skatter. Gullender svømmer omkring på en sjø inne i berget. Fra åpninger i fjellet, Dragehullene, driver det damp. Historia Norvegiae beretter at en kraftig strøm av vann har stengt sølvet for folk, så det ligger bortgjemt under berghamrene. I 1519 sendte Christian 2 bergfolk til bakkene ved Aker, under ledelse av den tyske bergmester Bartholomæus Pantgartner. Bergmesteren forpaktet gården Haugen (den senere Schultzehaugen) og startet bergverk på gårdens grunn. I et skrift fra 1544 nevner den geologiske vitenskaps «far», Georg Agricola sølvgruvene ved kirken. Men i 1579 blir de omtalt som nedlagt. Denne gang var det Frederik 2 som var interessert i forekomstene. Tyskeren Hans Görbirk (eller Görwick) anbefalte å gjenoppta driften. En av gruvesjaktene ble lenset for vann til en dybde av 40 m, men så ble det hele oppgitt. Omkring 1610 var det igjen forsøksdrift, i 1619 ble det analysert prøver og påvist sølv, men ingenting tyder på at sølv senere har vært forsøkt utvunnet.
Selv om mye ble ødelagt da kommunen 1908–10 sprengte ut fyllmasse i området, finnes det rester av gruveganger i Maridalsveien 26 og Akersbakken 10. I 1977 ble det oppdaget en over 20 m lang gang. Gruven gjorde tjeneste som ølkjeller for Røabanen på 1800-tallet, vel den siste virksomhet som har vært drevet i de eldgamle Akersbergets gruver.
På området åpnet Viken energinett 1998 en transformatorstasjon (Akersberget understasjon). Restene av gruvegangene er imidlertid bevart.
Referanser i denne artikkelen
Referanser til denne artikkelen
Akersbakken, Bergverksgata, Bernhard Getz’ gate, Gamle Aker, Gamle Aker kirke, Maridalsveien