Deichman

Arne Garborgs plass 4 (tidl. Henrik Ibsens gate 1), kommunens folkebibliotek, formelt Avdeling bibliotek under Kulturetaten. I tillegg til å være kommunens folkebibliotek løser også Deichman en del nasjonale oppgaver. Biblioteket har i tillegg til hovedavdelingen på Hammersborg 13 filialer og en rekke spesialavdelinger. Samlingene omfatter fag- og skjønnlitteratur, barnebøker, bøker på over 40 språk, lydbøker, tegneserier, musikk, film på VHS og DVD, referansesamling og slektshistorisk materiale.

Samlingen består (2009) av ca. 1,4 mill. bind bøker, ca. 3000 løpende periodika (aviser og tidsskrifter); årlig utlån ca. 1,7 mill. bind.

Historikk. Deichmanske bibliotek bygger på en testamentarisk gave til byen fra kanselliråd Carl Deichman (1705–80), en boksamling på 6069 bind, som alle på ca. 200 nær fremdeles er bevart og intakt, samt en håndskriftsamling. Utlånsbiblioteket ble åpnet for offentligheten 12. januar 1785. Gaven vakte betydelig oppmerksomhet og glede da det den gang ikke fantes noen offentlige boksamlinger og intet universitet i byen. En rekke av landets fremste menn gav sitt bidrag i form av større eller mindre bokgaver. Da arbeidet med å anbringe boksamlingen var i gang, strømmet mange nye gaver til. Mest verdifullt var 1300 bind (bl.a. en del eldre medisinske verker), som ble skjenket testamentarisk av auksjonsdirektør Johan Fredrik Bartholin (død 1784). En av katedralskolens lærere, den senere rektor Jacob Rosted, påtok seg å tjenestegjøre som bibliotekar og skulle for dette motta årlig 50 riksdaler av skolens kasse. Lokale fikk biblioteket i Overhoffrettens gård i Rådhusgata 13, og det var her den høytidelige åpning fant sted.

1803 flyttet biblioteket til Katedralskolen i Dronningens gate, og flyttet med skolen når Stortinget benyttet lokalene. 1826 åpnet biblioteket i Tollbugata 1b (nå Fred. Olsens gate 2). I årene 1840–45 var bøkene lagret i kasser til biblioteket ble åpnet igjen i Borgerskolens bygning i Kongens gate 22. I perioden 1845–79 var biblioteket stadig på flyttefot; 1879 hadde det lokaler i loftsetasjen i Studentersamfundets hus, Universitetsgata 26, 1894–1933 i Kristian IVs gate 8–10, og endelig foregikk den siste flyttingen i 1933 til egen bygning på Hammersborg (ark. Nils Reiersen). Den er tegnet i nyklassisistisk stil, mot Schandorffs gate en høy loggia som begynnelsen på et ikke realisert byggetrinn. Ny fløy mot øst åpnet 1972. 1914 fikk Deichmanske egen filialbygning på Schous plass (ark. August Nielsen).

Et nytt hovedbibliotek i Oslo – Nye Deichmanske bibliotek – er (2010) planlagt plassert i Bjørvika.

Referanser til denne artikkelen

Kulturetaten