Grünerløkka (bydel)
Administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for Sentrum. Bydelen ligger i hovedsak på østsiden av Akerselva og når i øst frem til Ring 3; den strekker seg nordover til Sannergata/Ring 2/Torshovdalen der bydelen grenser til Sagene, og sørover til og med Tøyenparken der grenser mot Gamle Oslo. Til bydelen hører også et belte vest for Akerselva, mellom Alexander Kiellands plass i nord og Brugata i sør; vestgrensen mot St. Hanshaugen følger bl.a. Hausmanns gate, Fredensborgveien, Maridalsveien og Uelands gate. I øst grenser Grünerløkka mot bydel Bjerke, og ved Sinsenkrysset helt nord har Grünerløkka på en kort strekning grense mot bydel Nordre Aker.
Bydel Grünerløkka ble opprettet ved bydelsreformen 2004 ved utvidelse av tidligere bydel Grünerløkka-Sofienberg gjennom en overføring av Sinsen, Løren og Hasle fra tidligere bydel Helsfyr–Sinsen. Samtidig ble kvartalene sørvest for Hausmanns gate (de såkalte Hausmanns-kvartalene) overført til bydel St. Hanshaugen. Bydel Grünerløkka er 4750 daa (4,8 km2) og har 45 647 innbyggere (2010).
Navn og logo. Grünerløkka har navn etter Friedrich Grüner som fra 1672 eide Nedre Foss mølle med store arealer særlig øst for elva. Bydelen fikk ved bydelsreformen i 2004 bydelsnummer 2 og har i sin logo hovedbygningen på Prinds Christian Augusts Minde, opprinnelig en herskapelig landeiendom med hovedbygning fra 1698; eiendommen ligger på vestsiden av Akerselva lengst sørvest i bydelen.
Bebyggelse. Bebyggelsen i vestre del av bydelen domineres av tett boligbebyggelse nærmest sentrum, i vesentlig grad karré-bebyggelse fra sist på 1800-tallet, bl.a. på det «egentlige» Grünerløkka og på Sofienberg. På øvre del av Rodeløkka, østre del av Tøyen og fremfor alt på Sinsen er det store innslag av åpen blokkbebyggelse fra mellomkrigstiden, på Tøyen dels også fra de første etterkrigsårene. Helt i øst, øst for Gjøvikbanen, er det noe eldre småhusbebyggelse på Sinsen og Løren i nord; lenger sør finner en Lille Tøyen hageby fra tiden omkring første verdenskrig og blokkbebyggelse fra 1950-tallet på Keyserløkka og Søndre Hovin.
Den eldre bebyggelsen i vestre del av bydelen har gjennomgått betydelig byfornyelse siden slutten av 1970-årene, særlig på Grünerløkka som var det første av de store byfornyelsesområdene i Indre by, og bydelen har særlig etter årtusenskiftet tiltrukket seg nye befolkningsgrupper. Foruten tradisjonell byfornyelse har det vært atskillig boligbygging på eldre næringsarealer i bydelen, først i de tettbygde områdene i vest, etter årtusenskiftet i økende grad også i områdene mellom Gjøvikbanen og Ring 3 (Løren mv.), områder som ble en del av bydelen i 2004.
Arbeidsplassene i bydelen er lokalisert til særlig fem områder. To av dem finner vi i vest, henholdsvis langs Akerselva og i området lengst sørvest i bydelen som grenser mot Sentrum; to andre områder finner en sentralt i bydelen, henholdsvis på Rodeløkka (bl.a. A/S Freia, en av byens største industribedrifter) og ved Carl Berners plass. Endelig er det atskillig næringsvirksomhet på Hasle og Løren helt i øst (bl.a. AS Arcus), like innenfor Ring 3. Grünerløkka er den av Oslos bydeler som har flest industriarbeidsplasser. I de senere årene er Arkitekthøgskolen og Kunstakademiet etablert ved Akerselva. På Tøyen ligger Universitetets naturhistoriske museer.
Befolkningsforhold. Grünerløkka er etter Sagene den tettest bosatte av Oslos bydeler med 9,61 innbyggere per dekar mot i 7,1 i Indre by og 3,83 i Oslo som helhet (ekskl. Marka). Bydelen har et relativt grønt preg til tross for den tette bosetningen. Dette har sammenheng med de mange parkene i bydelen: Tøyenparken, Sofienbergparken, Birkelunden, Olaf Ryes plass, Grünerhagen m.fl., samt Torshovdalen like utenfor bydelsgrensen i nord. Grünerløkka er etter Frogner bydelen med størst folketall i Indre by (2010) og har siden byfornyelsen ble startet i slutten av 1970-årene hatt betydelig befolkningsvekst. I tiårsperioden 2000–2010 økte folketallet med 27,6 % mot 15,6 % i byen som helhet.
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) har de siste årene økt betydelig mindre enn i byen som helhet, og andelen utgjorde i 2010 i alt 30,1 % hvorav 20,1 % fra ikke-vestlige land (hhv. 27,3 og 20,0 prosent i Oslo som helhet).
Samferdsel. Gjennom bydelen går T-baneforbindelsen Vestli–Stortinget–Storo til Sentrum (to stasjoner, Carl Berners plass og Hasle, i bydelen og to, Tøyen og Økern, umiddelbart utenfor). Også T-baneringen går gjennom bydelen; på denne er det én stasjon i bydelen (Carl Berners plass) og to (Sinsen og Tøyen) umiddelbart utenfor. Det forelå 2010 planer om en direkte forbindelse mellom Økern på Grorudbanen og Sinsen på T-baneringen (Lørenforbindelsen). Sinsen og Grünerløkka har sporvognsforbindelse med Sentrum og videre til Majorstuen, Frogner, Rikshospitalet og Jar. Gjøvikbanen har stoppested på Tøyen på lokaltogene Skøyen–Oslo S–Jaren. Viktige bussruter til Sentrum går via henholdsvis Uelands gate/Maridalsveien i vest, Toftes gate over Grünerløkka og Trondheimsveien over Sinsen sentralt i bydelen og over Tøyengata, Hasle og Økern i øst. To svært viktige tverrgående bussforbindelser etter antall passasjerer er Galgeberg–Carl Berners plass–Torshov–Majorstua–Skøyen som i stor grad følger Ring 2, og Helsfyr–Carl Berners plass–Bislett–Aker brygge som går nærmere Sentrum.
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er fra vest Uelands gate/Maridalsveien, Toftes gate, Sars gate (Rv. 4) og Økernveien. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i øst, Ring 2 og Grenseveien sentralt i bydelen og Sannergata/Waldemar Thranes gate som danner bydelsgrensen i nordvest.
Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjonen holder til i Markveien på Grünerløkka. Viktige strøksgater er Markveien og Thorvald Meyers gate på Grünerløkka; det er også en viss konsentrasjon av forretningsvirksomhet rundt Carl Berners plass. Det er lokalsentre i tilknyting til T-banestasjonene på Hasle, Økern og Tøyen, de to sistnevnte like utenfor bydelsgrensen i henholdsvis øst og sør. GTh
Referanser i denne artikkelen
Prinds Christian Augusts Minde