Heggholmen
Liten øy, 40 daa, forbundet med Gressholmen med et smalt eid. Tidligere klostergods som har tilhørt staten siden reformasjonen. På nordspissen av øya ligger Heggholmen fyr.
I 1827 ble det mellom styrmann Svend Iversen og havnevesenet opprettet en kontrakt som gav havnevesenet rett til å anbringe en fyrlampe i Iversens hus på Heggholmen, mot at Iversen for dette, og for pass av fyret, fikk en årlig godtgjørelse. Nåværende fyrbygning med fyrvokterbolig ble oppført 1876. I 1928 omlagt til elektrisk drift, automatisert 1959, fyrvokterstillingen inndratt 1972.
Lilleborg Fabriker flyttet på 1800-tallet såpekokeriet sitt fra Sandaker til Heggholmen etter klager fra naboene over lukten fra fabrikken. Fabrikkbygning i tegl, arbeiderboliger (toetasjes svalgangshus), samt disponentbolig i sveitserstil er bevart og benyttes av Lilleborg fabrikker som feriehjem. På øya ble det også på begynnelsen av 1900 oppført en maling- og lakkfabrikkanlegg av Christiania Dampoljemølle. Jernbanesporene fra denne driften er fortsatt synlige på øya.
Heggholmen tilhører fra 2004 bydel Gamle Oslo.
Heggholmen naturreservat. Hele øya bortsett fra de bebygde områdene, samt sjøområdene utenfor og vestkysten av Gressholmen, ble 27. juni 2008 fredet som naturreservat. I alt 83 daa, hvorav 50 daa landareal. Formålet med naturreservatet er å bevare et naturområde med særpregete og artsrike tørreng-, kratt- og kantvegetasjonssamfunn samt strandengsamfunn med flere sjeldne arter. Formålet er også å bevare en fungerende typelokalitet av Tjuvholmentype rombeporfyrgang med høy vitenskapelig og pedagogisk betydning.