Kongshavn

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 09:56 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Kaianlegg nord for Sjursøya. Ved anlegget av veien langs den tidligere strandstrekningen fra Sjursøyovergangen og til Ekebergkaia ble det benyttet stein fra sprengningen av...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Kaianlegg nord for Sjursøya. Ved anlegget av veien langs den tidligere strandstrekningen fra Sjursøyovergangen og til Ekebergkaia ble det benyttet stein fra sprengningen av Sjursøya, et arbeid som ble avsluttet 1934. Utfyllingsarbeidene i området pågikk frem til 1980. Da ble det montert en flytende ro/ro-rampe, den første i sitt slag i Norden for lasting og lossing av containere. Rampen er senere flyttet til andre deler av havna etter som behovet har meldt seg. Kongshavn speditørterminal ble tatt i bruk 1984.

Historikk. Kong Håkon 4 Håkonsson landet i 1240 ved Kongshavn med sin del av hæren før kampene i Oslo mot hertug Skule. Navnet Kongshavn skal skrive seg fra Christian 2s besøk i 1531, da han beleiret Akershus og lå utenfor med flåten sin. Ved Kongshavn lå 19 jettegryter, som ble sprengt vekk ved anlegget av jernbanen. Fra omkring 1750 og til 1830-årene var Kongshavn et godt besøkt vertshus, kjent for sitt kildevann. På midten av 1800-tallet delt i flere eiendommer, den mest kjente var Kongshavn Bad (Søndre Kongshavn), Mosseveien 69, som fra 1838 var gjort om til forlystelsessted med bad. Størst popularitet hadde stedet fra omkring 1900 og utover i 1920-årene. Etter 1920 og frem til krigen ble det her spilt utpreget folkelige revyer. Scenen lå så nær jernbanelinjen at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Kongshavn Bad var en slags biscene til revyteatret Dovrehallen i Storgata. Huset står fortsatt. Øvre Kongshavn (også kalt Kongshall) er Karlsborgveien 1, Nordre Kongshavn er Mosseveien 61.

Referanser til denne artikkelen

Mosseveien