Brannvakten

Revisjon per 29. aug. 2018 kl. 12:28 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Brannvakten, Karl Johans gate 11, ved siden av Oslo Domkirke (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med Basarene 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn. Brannvakten var hovedbrannstasjon til 1939, da den nåværende Hovedbrannstasjonen ved Arne Garborgs plass stod ferdig. Brannvakten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.