Vis kilden til Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik

'''Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik''' '''A/S''', tidligere fyrstikkselskap etablert i 1927 ved sammenslutning av [[Nitedals Tændstikfabrik]] A/S og Bryn & Halden Tændstikfabrikker A/S, hadde adresse [[Fyrstikkalléen]] 13 ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. Selskapet var et datterselskap av Svenska Tändsticks AB (fra 1980 Swedish Match AB) og omfattet all norsk fyrstikkproduksjon.

''Nitedals Tændstikfabrik A/S'' hadde opprinnelse i en fyrstikkproduksjon som Fritz Heinrich Frølich (1807–77) startet ca. 1838 i sin «Noahs ark» i [[Kirkegata]] 34. Virksomheten flyttet i 1846 til [[Nedre Vollgate]] 3 og i 1858 til [[Tjuvholmen]]. Etter en brann i 1861 kjøpte Laurits Sundt (1828–89) maskinene og anla året etter Nitedals Tændstikfabrik på Markerud i Nittedal. Bedriften ble aksjeselskap i 1874 og overtok i 1887 også Agnæs Tændstikfabrik, anlagt i 1877 ved Stavern. I perioden 1875–95 ble produksjonen i Nittedal suksessivt overført til en ny fabrikk på [[Grønvoll (strøk)|Grønvoll]] i Østre Aker, noe som hadde sammenheng med at [[Gjøvikbanen]] ikke ble lagt nede i dalen, noe som ville gitt fabrikken god transport, men i skogen ovenfor dalen. Fabrikken på Grønvoll innstilte i 1967. Produksjonen ved Agnæs fortsatte til 1984, da den siste fyrstikkfabrikken i Norge ble nedlagt.

''Bryn & Halden Tændstikfabrikker A/S'' ble opprettet i 1913. Den hadde røtter i en fabrikk i Halden, anlagt i 1874, og i en fabrikk i Enebakk, startet i 1866 av Holm Jølsen (1833–1906). Jølsens selskap kjøpte i 1882 den nedbrente Bryn Tændstikfabrik i Østre Aker, som var anlagt ti år tidligere, og Enebakk-bedriften flyttet dit. Fabrikken i Halden brant i 1922, og hele Bryn & Haldens produksjon ble da samlet på Bryn-fabrikken, som var i drift til 1932.

Flere av de røde teglsteinsbygningene på [[Grønvoll (strøk)|Grønvoll]] og deler av fabrikken på Bryn (i [[Fyrstikkbakken]]) ligger der fremdeles, leid ut til andre formål. Den gamle bygningsmassen til Nitedal fyrstikkfabrikk i [[Fyrstikkalléen]] 21 er delvis gjenbrukt og integrert i [[Fyrstikkalléen skole|Fyrstikkalleen skole]], åpnet 2010. De bevarte gamle bygningene er minner om tider da fabrikkene hadde over 700 fast ansatte pluss hjemmearbeiderne – og om de 300 fyrstikkpakkerskene som satte i gang den historiske streiken i 1889. Det nyere fabrikkanlegget på Grønvoll er fra 1936–37 (ark. Thorvald og Henning Astrup). Arbeiderboliger finnes i [[Grenseveien]] og Fyrstikkbakken. 

[[Kategori:Industri]]