Forskjell mellom versjoner av «Calmeyergatens Misjonshus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Calmeyergatens Misjonshus''', tidligere forsamlingshus i [[Calmeyers gate]] 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted der. | + | '''Calmeyergatens Misjonshus''', tidligere forsamlingshus i [[Calmeyers gate]] 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted der. Under okkupasjonen holdt NS’ Hjelpeorganisasjon et julemøte her. |
Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, nå bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH). | Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, nå bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH). | ||
[[Kategori:Forsamlingshus]] | [[Kategori:Forsamlingshus]] | ||
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
Revisjonen fra 3. des. 2018 kl. 14:56
Calmeyergatens Misjonshus, tidligere forsamlingshus i Calmeyers gate 1. Det var i første rekke beregnet på evangeliske møter og ble reist etter initiativ av handelsskolebestyrer Otto Treider 1891 (ark. Henrik Nissen). Salen var lenge landets største, vekkelsespredikanten Albert Lunde trakk fulle hus, men den ble også benyttet i andre sammenhenger, og under unionsstridighetene i 1905 samlet Christian Michelsen over 5000 tilhørere. Kirkehistoriske begivenheter som oppgjøret mellom ortodoks og liberal teologi i 1920 (Calmeyergatemøtet) og proklameringen av den norske kirkes enhetsfront i 1940 fant sted der. Under okkupasjonen holdt NS’ Hjelpeorganisasjon et julemøte her.
Salen var gjennom en lang rekke år også benyttet som konsertlokale. 1911–18 dirigerte Alfred Andersen-Wingar sine populære symfonikonserter, og solister av verdensformat opptrådte her, bl.a. Jussi Björling (1947), inntil gården i 1950-årene ble omgjort til lagerbygning. 1971 ble den revet. Kirkens Bymisjon oppførte 1986–87 en forretningsgård på tomten, nå bl.a. kontorer for Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH).