Fyllingen

Vestre og Østre, to innsjøer vest for Bjørnsjøen i Nordmarka, forbundet med et smalt sund, 1,39 km2, begge 349 moh. Avløp ved kort elv som har en nesten nordlig retning fra Østre Fyllingen til Bjørnsjøen (337 moh). Fyllingen er regulert 4 m ved demning fra 1888. Vestre Fyllingen har tilløp fra Tjuvdalen i sør, likeledes flere mindre tilløp fra grensetraktene mot Ringerike i vest; fylkesgrensen her danner stort sett vannskillet mot Langlielva (Lysakerelvas vassdrag). Østre Fyllingen har sine viktigste tilløp fra traktene sørover mot Kobberhaugene og Glåmene (Osmarka). Begge sjøene har i nord noen mindre tilløp fra åspartiet fra Kikuttoppen og vestover.

Fyllingen (plassen) ligger ved nordenden av østre Fyllingen. 350 moh, 63 daa jord, for det meste tilplantet. En av de eldste plassene i Nordmarka. Antagelig ryddet av skogfinner i midten av 1600-tallet. Det skal være finnegraver straks øst for gården. Bruker Knud Olsen er nevnt i Akers eldste kirkebok 1660–88.