Morgenbladet

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:59 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "Karl Johans gate 25, avis grunnlagt 1819 av Niels Wulfsberg. Adolf Bredo Stabell, redaktør 1831–57, gjorde Morgenbladet til et betydelig opposisjonsorgan, litterært og pol...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Karl Johans gate 25, avis grunnlagt 1819 av Niels Wulfsberg. Adolf Bredo Stabell, redaktør 1831–57, gjorde Morgenbladet til et betydelig opposisjonsorgan, litterært og politisk. Blant medarbeiderne i denne tiden var Henrik Wergeland. Under Chr. Friele, redaktør 1857–94, ble Morgenbladet det ledende høyreorgan i Norge. Olaf Gjerløw var redaktør 1919–49, med Fredrik Ramm som nyhetsredaktør 1927–33. Under den tyske okkupasjonen inntok Morgenbladet en meget fast holdning. Under unntakstilstanden september 1941 ble redaktørene Gjerløw og Ramm arrestert og sendt i tysk fangenskap. Morgenbladet fortsatte med R. Werner Erichsen som redaktør til det ble stanset 15. april 1943. Av redaktører etter 1945 kan nevnes Christian Christensen (sjefredaktør 1963–82).

I 1980-årene kom avisen i store økonomiske vanskeligheter. Libertas eide avisen 1983–87, da den ble overtatt av forretningsmannen Hroar Hansen og en kort periode (1987–88) var en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Under en ny redaksjonell ledelse definerte den seg som en «liberalistisk» avis. Hansen solgte avisen 1993, og Morgenbladet ble etablert som en uavhengig kultur- og kommentaravis, etter hvert med utgivelse én gang ukentlig. I 2003 ble avisen kjøpt av Dagsavisen, Forlagskonsult og Institusjonen Fritt Ord (Dagsavisen ble kjøpt ut i 2008). Alf van der Hagen ble ansatt som ny redaktør, avisen ble igjen lagt om til tabloidformat. Etter dette har avisen hatt en jevn opplagsvekst. Opplag 2009: 22 808.

1903–76 hadde Morgenbladet redaksjonslokaler i Centralgården i Lille Grensen 7, som også ble kalt «Morgenbladgården».

Referanser i denne artikkelen

Centralgården