Munkedammen (løkke)

En av de eldste løkkene på Bymarken, nr. 1 i løkkemanntallet. Eiendommens grenser fulgte omtrent nåværende Løkkeveien/Huitfeldts gate/Munkedamsveien/Drammensveien. I 1646 ble den overdratt til byens toller Johan Garmann. 50 år senere pantsatte Garmanns enke Munkedammen til den rike kjøpmann Giord Andersen. Da han solgte den i 1720, var det ennå bare en engløkke, men med to fiskedammer, i følge tradisjonen anlagt av munkene på Hovedøya. Gjennom sitt ekteskap med Karen Ancher ble generalkrigskommissær Johan Piper eier av Munkedammen i 1739. Det var sannsynligvis han som gjorde Munkedammen om til et vakkert lyststed og åpnet det innholdsrike rokokko-anlegget for publikum.

Etter Pipers død i 1768 begynte forfallet. Da David Thrane solgte Munkedammen i 1811, ble jordveien anslått til 66,5 daa, ca. 20 år senere til 92 daa. I 1833 delte Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne løkken mellom sine to svigersønner. Nedre Munkedammen tilfalt lektor, senere professor, Claus Winter-Hjelm, og øvre høyesterettsadvokat Carl Peder Lasson. Winter-Hjelm oppførte et stort toetasjes hus, som inntil 1938 lå på hjørnet av Munkedamsveien og Parkveien. 1848 kjøpte den engelske konsul John Rice Crowe Nedre Munkedammen, som da var på 48 daa. Da den ble solgt videre til konsul Lorentz Meyer i 1877, var løkken skrumpet inn til det halve. Den var i familiens eie til hovedbølet ble revet i 1930-årene.

Øvre Munkedammen ble bebygd av Carl Peder Lasson med et enetasjes senempirehus, tegnet av Christian Grosch. 1860 ble løkken solgt til grosserer Jonas Risting og fikk navnet Ristingløkken. 13 år senere ble eiendommen på 43 daa solgt til et konsortium som utparsellerte den. Da empirehuset ble revet i1875, hadde det nr. 3 til Løkkeveien.