Vis kilden til O. Mustad & Søn

'''O. Mustad & Søn''', industriselskap opprinnelig etablert i 1832 i Vardal utenfor Gjøvik under navnet Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. O. Mustad & Søn ble etablert i 1874, og kom til Oslo i 1876 da et anlegg for spikerproduksjon stod ferdig på [[Sollerud (strøk)|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]. I 1884 overtok selskapet også [[Kjelsås Bruk]] ved [[Akerselva]]. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om Kjelsås Bruk.

O. Mustad & Søn ble i 1970 et aksjeselskap, og virksomheten er senere delt på flere selvstendige selskaper eid av hver sine familiegrener. Mustad Eiendom er et eiendomsselskap som forvalter eiendommer på Lysaker med utgangspunkt i fabrikkområdet, Mustad AS lager fiskekroker i Gjøvik, Singapore og Kina, mens Mustad International Group fortsatt lager hestesko og hesteskosøm.

==== Historikk ====
Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik ved Gjøvik ble i 1843 overtatt av Ole Mustad (1810–84), som drev videre med spikerfabrikk, jernstøperi, sagbruk m.m. I 1874 ble sønnen Hans Mustad (1837–1918) medeier, og under navnet O. Mustad & Søn fikk selskapet en eksplosiv vekst. Selskapet begynte i 1877 med helautomatisk maskinproduksjon av fiskekroker, og ble etter hvert et av verdens mest kjente varemerker innen sportsfiske og industrielt linefiske med fabrikker i flere land. I Vardal begynte man i mellomkrigstiden også å lage produkter som binders, tegnestifter, glidelåser og madrassfjærer. 

Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til Sollerud på Lilleaker, hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se [[Norsk Sprængstofindustri|Norsk Sprængstofindustri AS]]). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, blant annet for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til inn i 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen ble flyttet fra Vardal til Sollerud. 

I 1889 startet bedriften opp på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin, og fra 1867 også kaffe. Mustad hadde margarinmerkene «Grand» og «Krone». Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge.

I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn Kjelsås Bruk ved Akerselva. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra [[Kjelsås (gård)|Kjelsås gård]] og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra [[Kjelsås stasjon]] etter at [[Gjøvikbanen]] ble åpnet i 1900. Fabrikkene på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]] ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet kunstnersenteret [[Frysja senter]] i de gamle fabrikkbygningene ([[Kjelsåsveien]] 145). 

I 1909 overtok Mustad Christiania Hesteskosømfabrik på [[Kampen (strøk)|Kampen]] ([[Sverres gate]] 4), en bedrift som også hadde fabrikk i Tyskland. Her laget man etter hvert også treskruer, trådstift m.m., til fabrikken ble nedlagt og all produksjon i Oslo ble flyttet til en ny jernvarefabrikk på Sollerud i 1968 ([[Lilleakerveien]]). Støperiet var da nedlagt i 1959. Også hovedkontoret ble flyttet hit, som fra 1893 hadde holdt til i [[Kongens gate]] (først i nr. 3, utvidet med nr. 1 i 1913). Jernvarefabrikken (Lilleakerveien 16) ble nedlagt i 1988 og et stort kjøpesenter ([[CC Vest]]) åpnet i lokalene året etter, mens margarinproduksjonen ble avsluttet i 1996.  

  [[Kategori:Jern- og metallindustri]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Blå skilt]]
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]