DS «Stavangerfjord»

Type: Passasjerskip.

Kjenningssignal: LFSA.

Byggeår: 1918.

Byggested: Cammell Laird & Co. Ltd., Birkenhead, Storbritannia.

Flaggstat: Norge.

Registerhavn: Stavanger.

Lengde: 168,5 m (553 fot).

Bredde: 19,6 m (64,3 fot).

Tonnasje: 12 977 brutto registertonn (BRT).

Hovedmaskin: 2 x firesylindret ekspensjons dampmaskiner.

Passasjerer: 1 306 fordelt på tre klasser.

Rederi: A/S Den norske Amerikalinje (NAL).


DS «Stavangerfjord» var NALs tredje passasjerskip, spesielt beregnet på emigranttrafikken. Fartøyet regnes som en av rederiets mest kjente og legendariske passasjerskip, gjerne omtalt som «Nord-Atlanterens Dronning». «Stavangerfjord» fikk 45 års trofast tjeneste i NAL før hun ble solgt og sendt til opphugging i desember 1963.


Leveringen av skipet ble forsinket av krigshandlinger og trussel om britisk konfiskering. 25. april 1918 avgikk «Stavangerfjord» veftet og seilte direkte til New York for opplag. Ankom Kristiania første gang 23. september, jomfrutur til New York 5. oktober og deretter satt i fast transatlantisk linjefart sammen med rederiets DS «Bergensfjord» (I). Maskinen på «Stavangerfjord» ble ombygget til oljefyring i 1924, i tillegg ble nye ombygninger foretatt i 1931 og 1933 ved installasjon av lavtrykks-turbiner. Eksteriørmessig resulterte ombygningene i at skipet fikk nye, lavere og bredere skorsteiner.


Ved bortfallet av den store emigrasjonstrafikken fra 1920-årene, ble skipet tidvis satt inn i cruisefart sommerstid, første gang til Nordkapp i 1925. Tilbudet ble utvidet på 1930-tallet på bekostning av antallet rundreiser til Nord-Amerika. Turene gikk blant annet til Vestlandskysten, Østersjøen og andre europeiske destinasjoner.

Under andre verdenskrig lå «Stavangerfjord» visstnok hele tiden i Norge, tidvis benyttet som soldatkaserne av okkupasjonsmakten. Skipet var stort sett uskadet, om enn medtatt, fredssommeren 1945 og ble i august det første transatlantiske passasjerskip som ankom New York i fredstid. Etter et lengere verkstedopphold i Göteborg vinteren 1946, gjenopptok «Stavangerfjord» som rederiets eneste passasjerskip ruten til New York.


«Stavangerfjord» seilte uten større uhell gjennom hele karrieren, med unntak av da skipet på vei østover mistet roret under en orkan 8. desember 1953. Til stor oppmerksomhet fra media over store deler av verden, fikk kaptein og maskinsjef skipet trygt frem til Oslo den 13. desember, kun ved manøvrering med propellene.

«Stavangerfjord» var for mange selve Amerikabåten. Spesielt juleturene var populære med siste avgang New York og siste ankomst Oslo før julaften. Julebåtens ankomst trakk store folkemengder. Som førstemann over landgangen gikk julenissen med stor sekk fylt med godteposer og appelsiner, utdelt til fremmøtte barn.

«Stavangerfjord» avgikk New York siste gang 3. desember 1963 som julebåt, på tur nr. 770 over Atlanterhavet. Etter ankomst Oslo og Utstikker I den 14. desember, la skipet ut på sin lengste enkeltstrekk den 27. desember med ankomst Hong Kong og opphugging 4. februar 1964.