Moskeer

Islam i Oslo representerer et stort mangfold. De mange organisasjonene er uttrykk for forskjellige retninger innenfor islam. De fleste hører til sunni, men sjia er også representert. Mangfoldet av menigheter og organisasjoner har dessuten bakgrunn i at muslimene gjerne har søkt til moskeer der de kan møte mennesker med opprinnelse i samme land. Muslimer med bakgrunn fra Pakistan utgjør den største gruppen. Ellers finnes det blant annet bosniske, tyrkiske, marokkanske, somaliske og kurdiske muslimske organisasjoner.

De nybygde moskeene viderefører de tidligere ominnredede lokalers funksjon ved at de i tillegg til å være et sted for bønn, har rom for koranskole, leksehjelp, bibliotek og seminarrom, og kjøkken for tilberedelse av mat bl.a. ved feiring av høytider. I moskeen møtes man først og fremst for å be, men moskeene betyr også mye som samlingssteder for å ivareta islamske tradisjoner og kultur, og er for mange også et bindeledd til familienes opprinnelig hjemland.

I veggen i bønnerommet er det en nisje som peker ut retningen til Mekka slik at de bedende kan vite hvilken vei de skal bøye seg i bønn. Rommet har en prekestol der imamen (den som leder bønnen) holder sine prekener under fredagsbønnen. Det er alltid et sted i bygget der en kan foreta den nødvendige rituelle vask før bønnen.

Alle de nybygde moskeene, og ofte også de øvrige, er innrettet med en egen del der kvinner kan samles til bønn adskilt fra mennene. Noen steder er dette på et galleri, i en egen del av bygningen eller kun adskilt fra resten av bønnerommet med et forheng. De Oslo-moskeene som er bygd spesielt som dette har også egen kvinneinngang.