Norges Bank

Bankplassen 4 ble brukt av Norges Bank fram til 1986 og ble rehabilitert 1988–89. Museet for samtidskunst holdt til i bygningen 1990–2017. Foto: Astrid Ledang/Oslo byleksikon

Norges Bank, Bankplassen 2, Norges sentralbank. Banken ble opprettet 1816 og hovedsetet ble lagt til Trondheim, men banken fikk fra starten avdelingskontor i Christiania; dette ble omgjort til hovedsete i 1897.

Norges Bank har en sentral stilling som utøvende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Banken har monopol på utstedelse av pengesedler og mynter i Norge, den hadde til 2007 eget seddeltrykkeri i Oslo (tidligere også myntproduksjon i Kongsberg, solgt 2003). Fra 2008 trykkes de norske pengesedlene av De La Rue International Limited i England og François-Charles Oberthur Fiduciaire i Frankrike. Banken er bankforbindelse for de fleste banker («bankenes bank»); den er landets sentrale valutabank, og dessuten statens bankforbindelse. Norges Bank har også et overordnet ansvar for betalingssystemene i Norge og forvalter Statens pensjonsfond – utland («Oljefondet»).

Bankens avdelingskontor i Christiania holdt de første årene til i leide lokaler, inntil det 1828 ble reist en egen bygning på Bankplassen 3. Da denne etter hvert ble for liten, flyttet banken like etter 1900 inn i en ny, stor bygning midt på plassen (Bankplassen 4), på tomten etter Christiania Theater. Den ble brukt av banken til 1986 og rehabilitert 1988–89 (arkitektfirma Fosse og Aasen A/S). Museet for samtidskunst holdt til i bygningen 1990–2017.

Bankens nåværende hovedkontor fyller nesten hele kvartalet mellom Revierstredet, Kirkegata, Rådhusgata og Dronningens gate, og ble innviet 1986 (ark. Kjell Lund og Nils Slaatto). Oppføringen av nybygget ble svært omstridt på grunn av store kostnadsoverskridelser. Enkelte av de gamle bygningene i kvartalet er bevart og integrert i nybygget, som for øvrig består av en sentralblokk på 7 etasjer med randbebyggelse i 4–5 etasjer. Under bakkenivå er det tre etasjer som bl.a. rommer bankens hvelv. Hovedinngangen er fra Kirkegata. Fasadene på nybygget er holdt i en kombinasjon av glass, rødlig granitt og kobber. Inne i kvartalet er det plassert flere hageanlegg som skiller mellom nybygget og de gamle bygningene.

Ved publikumsinngangen står bronseskulpturen «Ung løve »av Per Palle Storm; videre kunstnerisk utsmykning ved skulptørene Kristian Blystad, Herman Bongard, Fritz Røed, Gunnar Torvund og Nils Aas, tekstilkunstnerne Synnøve Anker Aurdal, Brit Fuglevaag, Kari Bjørg Ihle, Astrid Løvaas, Karin Sundby og Kirsten Wagle, og malerne Paul Brand, Ludvig Eikaas og Roar Wold.