Ullevål sykehus kapell / seremonirom
Ullevål sykehus kapell / seremonirom er plassert i Laboratoriebygget (Bygg 25) i Ullevål sykehus. Sørgekapellet ble tatt i bruk nov./des. 1977. 1993 ble forhallen ombygd og utsmykket. Samme år ble rommet ved siden av kapellet innredet til et flerbruksrom for syninger, vaskeseremonier, og for en verdig nedleggelse av døde barn i kiste.
Sørgekapellet har talestol, lite alter og en tralle for plassering av kiste utført i massivt tre på sykehusets daværende snekkerverksted etter sykehusprestens bestilling. Abstrakt veggmaleri på to vegger samt nøytralt veggteppe utført av kunstneren Tove Strømme. I lysåpningen/vindu mot hallen er plassert det veggteppet av Kristin Sommerfeldt som var laget til sykehusets gudstjenestekapell, men flyttet hit da det rommet ble omgjort til undervisningsrom. Siden dette teppe har et tydelig kristent motiv, er det en gardin som kan trekkes foran veggteppet ved behov. Digitalt orgel. Rommet brukes til gravferd, båreandakt eller syning.
Forhallen ble radikalt endret fra det tidligere kjeller-preg til et vakkert og vennlig rom egnet som et verdig venterom for sørgende, men benyttes også noen ganger til gravferd om det er flere pårørende enn det er plass til i kapellet, eller at de pårørende ønsker dette rommet framfor kapellet. Ble bl.a. benyttet ved gravferden av Frans Widerberg. Utsmykning ved Nico Widerberg. Egen vanndam med rennende vann og en rad med grønne vekster får dagslys fra taket. Inngang til både sørgekapellet og seremonirommet fra hallen. Ved behov kan dørene stå åpne til det rommet som er i bruk.
Seremonirom for syninger, vaskeseremonier og for nedleggelse av døde barn i kiste. Dette originale flerbruksrommet har blitt en inspirasjonskilde for andre sykehus slik det er tilrettelagt. Utsmykket med to fargesterke malerier av Frans Widerberg på veggene rett overfor hverandre. Egen tralle for en barnekiste og en fastmontert benk som kan benyttes av barnets nærmeste før, under og etter at barnet legges i kisten.
Historikk
1902 ble det første sørgekapellet innredet i underetasjen i patologisk anatomisk laboratorium. Fra å være svært enkelt utstyrt fikk kapellet en gang på 1930-tallet en altertavle bestilt og malt av Maria Vigeland. Denne altertavlen ble ikke tatt med inn i det nye kapellet som kom 1977, antagelig fordi man nå ønsket et livssynsåpent kapell og ikke en tydelig Kristusskikkelse i sentrum. (Maleriet er nå lagret i Oslo kommunes kunstsamling.)
Da det nye kapellet i Laboratoriebygget ble tatt i bruk i 1977, var adkomstveien for de sørgende svært lite gjennomtenkt og bar preg av at det delte område med henting av søppel f.eks.. Først etter at Thomas Thiis Evensen skildret sin rystende opplevelse av området da han skulle ta avskjed med sin egen sønn, ble det tatt et seriøst initiativ til å finne en ny løsning. 1986 forelå det byggeplaner for et nytt, frittstående kapell ved siden av laboratoriebygget. Dette ble ikke realisert. I stedet kom etter hvert samarbeidet med Nico Widerberg som resulterte i den nåværende løsning som ble fullført 1993.