Wilh. Wilhelmsen
Wilh. Wilhelmsen, rederi grunnlagt i Tønsberg av Morten Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910) i 1861. Firmaet var opprinnelig et meglerfirma, men i 1865 fikk Wilhelmsen eierandeler i et seilskip, og etter hvert utviklet firmaet seg til Tønsbergs største rederi. I 1890 kom sønnen Halfdan Wilhelmsen (1864–1923) inn som partner i firmaet, og i årene som fulgte gikk rederiet over fra seil til damp. Samtidig satset rederiet på linjefart over store deler av verden, en virksomhet som etter hvert ble til Wilhelmsen Lines. I 1913 begynte rederiet også med tankfart, og i 1921 hadde det 10 tankskip i fart, noe som var ca. 40 prosent av landets daværende tankflåte. Den første verdenskrig medførte et tap på 12 skip på til sammen 100 000 dwt. Etter Halfdan Wilhelmsens død, overtok broren kaptein Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955) ledelsen av rederiet. I 1927 kom advokat Kaare Schøning (1884–1960), som siden 1916 hadde vært rederiets prokurist, inn som partner. Under depresjonen 1930/31 hadde rederiet 21 skip i opplag. I henholdsvis 1933 og 1938 kom Niels Werring (1897–1990) og Tom Wilhelmsen (1911–78) inn som medinnehavere i rederiet. Ved utbruddet av den annen verdenskrig hadde rederiet 54 skip på til sammen 503 335 dwt, ca. 7 prosent av landets handelsflåte. Under krigen mistet rederiet 29 skip, eller 54 prosent av tonnasjen. 52 offiserer og mannskaper mistet livet. I løpet av krigen ble rederiet majoritetsaksjonær i Det Søndenfjelds-Norske Dampskibsselskab.
Etter krigen gikk rederiet inn for et omfattende nybyggingsprogram. I begynnelsen av 1950-årene var rederiets tonnasje på samme nivå som før krigen, og i annen halvdel av tiåret hadde rederiet 62 skip på til sammen 632 00 dwt. Da Wilhelm Wilhelmsen døde i 1955, fortsatte Niels Werring som leder av rederiet frem til 1973, da han ble etterfulgt av Tom Wilhelmsens sønn, Wilhelm Wilhelmsen (f. 1937), som hadde blitt partner i 1964. Fra 1970-årene av satset rederiet særlig på container- og biltransportskip (ro/ro-skip). I 1995 overtok Wilh. Wilhelmsen Den Norske Amerikalinje, som da hovedsakelig bestod av biltransportskip. I 1999 startet man samarbeid med svenske Wallenius Lines i Wallenius Wilhelmsen. Tankfarten ble avviklet i 2002. Rederiet har utviklet seg til å bli Norges største og et av verdens største, og definerer seg nå som en global, maritim industrigruppe, som tilbyr logistikk- og maritime servicetjenester gjennom et nettverk i 72 land. I 2010 ble Thomas Wilhelmsen (f. 1974) konsernsjef og eier av Wilh. Wilhelmsen-gruppen og storeier av Wilh. Wilhelmsen ASA, et av verdens største bilskipsrederier med 14 000 ansatte og 126 skip.
Wilh. Wilhelmsens rederiflagg er hvitt med en blå W i midten.Skorsteiene er sorte med to blå ringer, og alle rederiets skip har navn som begynner på T.
Hovedkontoret ble i 1916 flyttet fra Tønsberg til Oslo, og her hadde redriet fra 1929 sine lokaler i Centralbankens første bygning i Tollbugata 20. I 1960 flyttet rederiet inn i en ny kontorbygning i næværende Olav V's gate 5, oppført 1959–60 (ark. Arnstein Arneberg og F. S. Platou). Rederiet flyttet til Lysaker i 1995.
Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955) fikk bygd og bodde i den store, nybarokke murvillaen i Trosterudveien 21a, reist 1917 (ark. Henrik Bull) . Her bodde også hans sønn Tom Wilhelmsen (1911–78).
Kaare Schøning fikk bygd og bodde i Kristinelundveien 25, en villa bygd 1925 (ark. Nicolai Beer). Nå Tyrkias ambassadørbolig.
Niels Werring bodde i den staselige Arneberg-villaen «Munkebakken» på Lysaker.