Diakonhjemmets kapell

Diakonhjemmets kapell Diakonveien 14 (i høgskolen VID ) ble bygget 1992 i forbindelse med Diakonhjemmets 100-års-jubileum, og ligger innenfor det overbygde atriet mellom gamle og nye bygg. Ark.: Arkitektforum i samarbeid med Arkiforum og Diakonhjemmet. Fondveggen av Gunnar Torvund ("Nyfødt og rå står fondveggen, som vår virkelighet og hverdag, med små gløtt inn i det edle, det hellige"), krusifiks av Gunnar Torvund, to billedtepper av Rigmor Bové over inngangspartiet. Møbeldesign og interiørarkitekt Terje Hope. Et kvadratisk rom der inngangen er to store skyvedører som kan åpne rommet helt mot det store åpne atriet utenfor. Også begge sideveggene kan skyves til side slik at to tilstøtende undervisningsrommet kan inkluderes i kapellet.

Kapellet har en særlig god akustikk, og benyttes som øvingslokale for Sølvguttene.

Egen korklokke med diakonhjemmets logo, fra klokkestøperiet Nauen 2006.

En frittstående klokkestøpul på vestsiden av bygget med en klokke (140 kg) fra 1950 (O. Olsen & Søn). Klokken bærer navnet Stefanus og teksten: "Ring til min sjel, at Gud vil mig vel". Navnet var foreslått av initiativtakeren pastor S. Heiervang, og henspiller på at Stefanus var den første diakon. Sammen med klokker Ørjavik foreslo han også teksten på klokken.

Denne kirkeklokken var anskaffet til bruk for det tidligere kapellet på området, som lå i den eldre delen av bygget.

Det nåværende kapellet erstatter det tidligere Diakonhjemmets kapell som lå i elevhjemmet der en opprinnelig forsamlingssal ble omgjort til kapell, og innviet til kirkelig bruk av biskop Lunde 20.mai 1931.

Her var de liturgiske møbler utført i mørk bjerk. En særegen døpefont skjult i en av alterringens hjørnestolper. Det store dekorative korset på alteret er et treskjærerarbeid utført av billedhugger Oscar Lynum. Kapellet var fast gudstjenestested for ansatte og beboere på området og i nærmiljøet, og ble brukt som ertstatningskirke for Ris menighet når Ris kirke i perioder var stengt.