Forskjell mellom versjoner av «Akersløkken»
(Created page with "Gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere Bergstien 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere...") |
m |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Akersløkken''', gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere [[Bergstien]] 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere av kommerseråd James Collett, etter ham fikk stedet navnet Collettløkken. Familien beholdt Aggersløkken til 1813. I 1823 overtok baker i Vaterland, Ole Iversen, løkken, og noen år etter naboløkken som gikk ned til [[Maridalsveien]]. Sammen med de omkringliggende løkker gikk disse eiendommer under fellesnavnet [[Iversløkken]]. Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt, og området var skiløpernes eldorado i 1870-årene. | |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == |
Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 17:56
Akersløkken, gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere Bergstien 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere av kommerseråd James Collett, etter ham fikk stedet navnet Collettløkken. Familien beholdt Aggersløkken til 1813. I 1823 overtok baker i Vaterland, Ole Iversen, løkken, og noen år etter naboløkken som gikk ned til Maridalsveien. Sammen med de omkringliggende løkker gikk disse eiendommer under fellesnavnet Iversløkken. Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt, og området var skiløpernes eldorado i 1870-årene.