Forskjell mellom versjoner av «Sophus Bugges plass»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (barnehaen) |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sophus Bugges plass''', [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], plassen mellom [[Pilestredet]] og [[Fagerborggata]] sør for [[Fagerborg skole]]. Oppkalt 1914 etter språkforskeren, professor Sophus Bugge (1833–1907). Plassen ble opprinnelig anlagt som kommunal fotball- og skøytebane, denne bruken av arealet ble forbudt ved dom 1937, stadfestet 1939. | '''Sophus Bugges plass''', [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]], [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], plassen mellom [[Pilestredet]] og [[Fagerborggata]] sør for [[Fagerborg skole]]. Oppkalt 1914 etter språkforskeren, professor Sophus Bugge (1833–1907). Plassen ble opprinnelig anlagt som kommunal fotball- og skøytebane, denne bruken av arealet ble forbudt ved dom 1937, stadfestet 1939. | ||
| − | Under den annen verdenskrig var Fagerborg skole rekvirert av tyskerne og ble brukt som kaserne, og på plassen hadde tyskerne fem garasjebrakker for militære kjøretøyer, én i hele plassens lengde i vest og fire mindre. Den største brakken ble mot slutten av krigen brukt til ammunisjon, og antagelig også som lager for eksplosiver. Rundt brakkeområdet var det piggtrådgjerder og lyskastere. Disse brakkene ble etter krigen brukt av det norske forsvaret til litt ut i 1950-årene | + | Under den annen verdenskrig var Fagerborg skole rekvirert av tyskerne og ble brukt som kaserne, og på plassen hadde tyskerne fem garasjebrakker for militære kjøretøyer, én i hele plassens lengde i vest og fire mindre. Den største brakken ble mot slutten av krigen brukt til ammunisjon, og antagelig også som lager for eksplosiver. Rundt brakkeområdet var det piggtrådgjerder og lyskastere. Disse brakkene ble etter krigen brukt av det norske forsvaret til litt ut i 1950-årene, da ble de militære kjøretøyene som stod her kjørt vekk, brakkene revet og plassen rehabilitert 1956. |
På vestsiden av plassen liger Fagerborg menighetsbarnehage, oppført 2010 (ark. Reiulf Ramstad Arkitekter). Det utradisjonelle bygget som har 68 plasser, ble tildelt Sundts premie for 2009–10. Fagerborg menighet hadde tidligere en barnehave her, oppført 1958, den hadde plass til 36 barn. Den ble revet 2007/08. | På vestsiden av plassen liger Fagerborg menighetsbarnehage, oppført 2010 (ark. Reiulf Ramstad Arkitekter). Det utradisjonelle bygget som har 68 plasser, ble tildelt Sundts premie for 2009–10. Fagerborg menighet hadde tidligere en barnehave her, oppført 1958, den hadde plass til 36 barn. Den ble revet 2007/08. | ||
Revisjonen fra 17. jan. 2018 kl. 13:19
Sophus Bugges plass, Fagerborg, bydel St. Hanshaugen, plassen mellom Pilestredet og Fagerborggata sør for Fagerborg skole. Oppkalt 1914 etter språkforskeren, professor Sophus Bugge (1833–1907). Plassen ble opprinnelig anlagt som kommunal fotball- og skøytebane, denne bruken av arealet ble forbudt ved dom 1937, stadfestet 1939.
Under den annen verdenskrig var Fagerborg skole rekvirert av tyskerne og ble brukt som kaserne, og på plassen hadde tyskerne fem garasjebrakker for militære kjøretøyer, én i hele plassens lengde i vest og fire mindre. Den største brakken ble mot slutten av krigen brukt til ammunisjon, og antagelig også som lager for eksplosiver. Rundt brakkeområdet var det piggtrådgjerder og lyskastere. Disse brakkene ble etter krigen brukt av det norske forsvaret til litt ut i 1950-årene, da ble de militære kjøretøyene som stod her kjørt vekk, brakkene revet og plassen rehabilitert 1956.
På vestsiden av plassen liger Fagerborg menighetsbarnehage, oppført 2010 (ark. Reiulf Ramstad Arkitekter). Det utradisjonelle bygget som har 68 plasser, ble tildelt Sundts premie for 2009–10. Fagerborg menighet hadde tidligere en barnehave her, oppført 1958, den hadde plass til 36 barn. Den ble revet 2007/08.
Plassen blir nå brukt som skoleidrettsplass, lekeplass og lokal treningsbane. På folkemunne kalles plassen ofte «Bayern»; navnet har sammenheng med at det i den perioden da det var stor byggevirksomhet i området, foregikk mye drikking her, bl.a. av bayerøl fra Christiania Bryggeri.