Etterstadleiren

Etterstadleiren, Lager Etterstad. Leiren som ble anlagt på Etterstadsletta i 1942, var i utgangspunktet en militærleir for en tysk forsyningsbataljon, Nachschub-Batallion (K) 464. Hoveddelen av militærleiren lå i sør. I nord, omtrent der hvor Helsfyr T-banestasjon er nå, anla tyskerne en fangeleir for sovjetiske krigsfanger, en såkalt Aussenkommando av Stalag 303. Til å begynne med var denne inngjerdet med piggtråd, senere kom det et høyt plankegjerde rundt fangeleiren. Brakkene her var av vanlig, dårlig fangeleirstandard.

Den tyske militærleiren var organisert etter en stram, aksial plan med en leirgate fra vest mot øst, krysset av to tverrveier. Langs leirgaten lå fem brakker på hver side med gavlsiden mot leirgaten, for enden av tverrveiene lå brakker med langsiden mot veien. I enden av leirgaten lå en åpen plass og tre brakker, den midterste som en fond mot leirgaten. Dette var en typisk tysk militærleir. Resten av leiren som lå nord for dette anlegget, var lagt friere i terrenget. Til sammen bestod leiren av 42 bygninger: 16 120-manns mannskapsbrakker, ti 90-manns mannskapsbrakker, to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke, tre spisebrakker, fem garasjebrakker, to lagerbrakker, to latrinebrakker og en vaktstue. Leiren var med dette en av de store tyske militærleirene i Oslo-området.

Fangene ble daglig fraktet ut på arbeid, blant annet med trikk ned til sentrum. De ble da sperret inne på tilhengerne med vakter på plattformene foran og bak. De ble også transportert med lastebiler til forskjellige steder. Det spesielle med denne fangeleiren var at den var en transittleir for fanger som skulle til andre steder i landet, og antall fanger varierte derfor mye. Høsten 1942 var det 42 fanger her, i november 1943 500.

7. mai 1945 ble leiren først overtatt av mannskaper fra Milorg, senere ble tyskernes militære del overtatt av allierte styrker. I frigjøringsdagene ble Norsk balalaikaorkester invitert til en stor fest i fangeleiren, da de sovjetiske fangene ble frigitt. Senere ble det holdt en stor konsert i Aulaen, hvor kong Haakon og flere sovjetiske generaler var til stede. Leiren ble deretter brukt som oppsamlings- og gjennomgangsleir for krigsfanger som skulle sendes tilbake til sine hjemland. Leiren ble nå i en periode administrert av sovjetiske offiserer under en leirkommandant som het Golovarev. Han hadde selv vært fange i offisersleiren på Nøtterøy. I begynnelsen av juni 1945 var det 960 tidligere sovjetiske krigsfanger i den tidligere fangedelen av leiren og 160 i den tidligere tyske militærleiren. Tre brakker ble disponert av en vaktstyrke på 94 mann fra Hjemmestyrkenes område 13110. De allierte rekvirerte nå 250 senger og madrasser til de tidligere sovjetiske krigsfangene, noe som sier litt om hva slags standard de hadde hatt i leiren tidligere. Senere denne måneden ble de løslatt og sendt hjem til Sovjetunionen. 800 mann ble i juni fraktet med lastebiler til Loenga og derfra videre med tog. Etter hvert var tusenvis av fanger fra hele landet innom Etterstadleiren. Av tyske soldater var det i juni 199 igjen i leiren, i oktober var tallet nede i 56, men det økte noe igjen, da leiren i tiden som fulgte også ble brukt som fangeleir for tyske soldater. I desember 1945 ble de 500 tyske krigsfangene som da satt her, overført til Utrykningspolitiets gamle leir i Ski, da OBOS skulle begynne å bygge i området nord for det som skulle bli parkdraget, der fangebrakkene stod.

Leirområdet ble frigitt etappevis, første del 18. november 1945, deretter en del til 12. desember samme år. Etter at fangeleiren var tømt og overført til Distriktskommando Østlandet, måtte man sette ut vakter, før leiren kunne rives. Denne høsten hadde Oslo kommune ved Brakkeutvalget fått disponere 18 av brakkene i det som hadde vært den tyske militærleiren, til innkvartering av bostedsløse og NS-familier som var kastet ut av de rekvirerte boligene sine. Det ble denne høsten satt i gang større bygningsmessige arbeider i de brakkene som skulle bli nye boliger. Også en del av Den norske brigade var innkvartert her før den ble demobilisert.

Fra 1946 ble så den sørlige delen av leiren brukt til innkvartering av sivile. Leiegårdsutvalget hadde overtatt 17 av brakkene her, i noen kunne det være opptil ti familier med felles kjøkken, i andre syv familier i ettroms leiligheter med eget kjøkken. I alt var det sørget for husrom til 150 familier. De siste 200 tyske fangene ble overført til Hovedøya tidlig i 1947. Dette var hovedsakelig tyskere fra administrasjonsstaben som skulle vitne i landsviksaker og saker mot krigsforbrytere. Overføringen skjedde for å skaffe flere bostedsløse husrom.

I 1947 var byggingen av blokker godt i gang i området. Den siste delen av leiren ble frigitt 18. september 1947. Det militære hadde da revet en vaktbrakke, en badebrakke, to mannskapsbrakker, et åpent skur, to verkstedbrakker, en garasjebrakke, en wc-brakke og fire fangebrakker.

Siden brakkene ble brukt som boliger, og det var problemer med å få skaffet brakkebeboerne nye boliger, samt at det var mangel på byggematerialer og faglærte bygningsarbeidere, gikk byggearbeidet til OBOS saktere enn det ellers ville ha gjort, og først fra slutten av 1940-årene kunne hele området bygges ut etter planen. I 1949 var byggingen av blokkene kommet langt også i den sørlige delen av området. I mange år var det således en storstilt byggevirksomhet rundt og i restene av leiren, der det fremdeles bodde folk, mens den ene tyskerbrakken etter den andre ble tømt og revet etter hvert som byggearbeidene skred frem.

Nå er det ingen spor igjen av Etterstadleiren.