Forskjell mellom versjoner av «Selskabet for Oslo Byes Vel»
(Created page with "Til daglig Oslo Byes Vel, stiftet 29. mai 1811, ideell medlemsorganisasjon, utgiver av tidsskriftet St. Hallvard. Stiftelsen var del av de nasjonale strømninger som ført...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Selskabet for Oslo Byes Vel''', til daglig Oslo Byes Vel, stiftet 29. mai 1811, ideell medlemsorganisasjon, utgiver av tidsskriftet [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]. Stiftelsen var del av de nasjonale strømninger som førte frem til 1814. Oslo Byes Vel har arbeidet med en rekke saker; i senere år bl.a. kulturformidling og byutvikling. | |
| − | Initiativtaker og første formann var Niels Wulfsberg, som også var Morgenbladets grunnlegger. Den første store saken selskapet engasjerte seg i, var opprettelsen av et norsk universitet lagt til Christiania. I hundre år drev selskapet en meget anerkjent skole for håndverkerlærlinger, den såkalte Søndagsskolen. Også Borgerskolen ble stiftet på selskapets initiativ. Særlig oppmerksomhet ble viet parker og beplantninger. Langs flere av byens innfartsveier ble det plantet alleer som fortsatt eksisterer. St. Hanshaugen er blant de parker som ble beplantet av selskapet, som var byens parkvesen inntil det kommunale parkvesen ble opprettet. Det anla badeanlegg og badehus, bl.a. langs Akershusstranda, og arbeidet med havnesaker og reguleringssaker. Selskapet grunnla i 1838 byens første «børneasyl», som er en forløper til vår tids barnehager. Henrik Wergeland deltok aktivt i virksomheten, og selskapet utga hans folkeopplysningsblad For Arbeiderklassen. Fra 1869 til begynnelsen av 1900-tallet ble det arrangert «Skilling-Foredrag for Menigmand». | + | Initiativtaker og første formann var Niels Wulfsberg (1775–1852), som også var [[Morgenbladet|Morgenbladets]] grunnlegger. Den første store saken selskapet engasjerte seg i, var opprettelsen av et norsk universitet lagt til Christiania. I hundre år drev selskapet en meget anerkjent skole for håndverkerlærlinger, den såkalte Søndagsskolen. Også [[Borgerskolen]] ble stiftet på selskapets initiativ. Særlig oppmerksomhet ble viet parker og beplantninger. Langs flere av byens innfartsveier ble det plantet alleer som fortsatt eksisterer. [[Sankt Hanshaugen|St. Hanshaugen]] er blant de parker som ble beplantet av selskapet, som var byens parkvesen inntil det kommunale parkvesen ble opprettet. Det anla badeanlegg og badehus, bl.a. langs [[Akershusstranda]], og arbeidet med havnesaker og reguleringssaker. Selskapet grunnla i 1838 byens første «børneasyl», som er en forløper til vår tids barnehager. Henrik Wergeland deltok aktivt i virksomheten, og selskapet utga hans folkeopplysningsblad For Arbeiderklassen. Fra 1869 til begynnelsen av 1900-tallet ble det arrangert «Skilling-Foredrag for Menigmand». |
| − | Oslo Byes Vel har bidratt til restaureringen av Garnisonssykehuset. I forbindelse med selskapets 150-årsjubileum ble Månedens Skulptur lansert og gjenoppbyggingen av Bisp Nikolas’ kapell i Oslo Ladegård fullført. Flere velkjente skulpturer i Oslo er reist og gitt til byen. Det spilte en sentral rolle i kampen for bevaring av Empirekvartalet og gjenreisning av Militærhospitalet, hvor det | + | Oslo Byes Vel har bidratt til restaureringen av [[Garnisonssykehuset|Garnisonssykehuset.]] I forbindelse med selskapets 150-årsjubileum ble Månedens Skulptur lansert og gjenoppbyggingen av Bisp Nikolas’ kapell i [[Oslo Ladegård]] fullført. Flere velkjente skulpturer i Oslo er reist og gitt til byen. Det spilte en sentral rolle i kampen for bevaring av [[Empirekvartalet]] og gjenreisning av [[Militærhospitalet]], hvor det lenge hadde sitt kontor. |
| − | Oslo Byes Vel har spilt en sentral rolle i forbindelse med bevaring og strøkstilpasset ny bebyggelse på Sagene. Bevaring av Schafteløkken og Studenterlunden er andre eksempler på saker hvor Oslo Byes Vel har engasjert seg. I 1982 fikk selskapet Oslo bys kunstnerpris. Oslo Byes Vel | + | Oslo Byes Vel har spilt en sentral rolle i forbindelse med bevaring og strøkstilpasset ny bebyggelse på [[Sagene (strøk)|Sagene.]] Bevaring av [[Schafteløkken]] og [[Studenterlunden]] er andre eksempler på saker hvor Oslo Byes Vel har engasjert seg. I 1982 fikk selskapet Oslo bys kunstnerpris. Oslo Byes Vel var også medutgiver av Oslo byleksikon i bokform, nå utgiver av nettversjonen. Fra 1990 har foreningen hatt et program for kulturhistorisk skilting i Oslo. Oslo Byes Vels ærespris [[Bypatrioten]] ble første gang utdelt 1989. |
| − | En rekke kjente personer har deltatt i foreningens styre og sekretariat. Formann 1865–96 var Otto Richard Kierulf (1825–97), som var norsk statsminister i Stockholm 1871–84. Oslos første byantikvar Arno Berg var i en årrekke knyttet til selskapet. | + | En rekke kjente personer har deltatt i foreningens styre og sekretariat. Formann 1865–96 var Otto Richard Kierulf (1825–97), som var norsk statsminister i Stockholm 1871–84. Oslos første byantikvar Arno Berg var i en årrekke knyttet til selskapet. 1974–2014 var Jan Sigurd Østberg daglig leder. Fra 2014 er Ole Rikard Høisæter selskapets generalsekretær. I 2017 hadde Oslo Byes Vel ca. 2100 medlemmer. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 24. apr. 2018 kl. 11:51
Selskabet for Oslo Byes Vel, til daglig Oslo Byes Vel, stiftet 29. mai 1811, ideell medlemsorganisasjon, utgiver av tidsskriftet St. Hallvard. Stiftelsen var del av de nasjonale strømninger som førte frem til 1814. Oslo Byes Vel har arbeidet med en rekke saker; i senere år bl.a. kulturformidling og byutvikling.
Initiativtaker og første formann var Niels Wulfsberg (1775–1852), som også var Morgenbladets grunnlegger. Den første store saken selskapet engasjerte seg i, var opprettelsen av et norsk universitet lagt til Christiania. I hundre år drev selskapet en meget anerkjent skole for håndverkerlærlinger, den såkalte Søndagsskolen. Også Borgerskolen ble stiftet på selskapets initiativ. Særlig oppmerksomhet ble viet parker og beplantninger. Langs flere av byens innfartsveier ble det plantet alleer som fortsatt eksisterer. St. Hanshaugen er blant de parker som ble beplantet av selskapet, som var byens parkvesen inntil det kommunale parkvesen ble opprettet. Det anla badeanlegg og badehus, bl.a. langs Akershusstranda, og arbeidet med havnesaker og reguleringssaker. Selskapet grunnla i 1838 byens første «børneasyl», som er en forløper til vår tids barnehager. Henrik Wergeland deltok aktivt i virksomheten, og selskapet utga hans folkeopplysningsblad For Arbeiderklassen. Fra 1869 til begynnelsen av 1900-tallet ble det arrangert «Skilling-Foredrag for Menigmand».
Oslo Byes Vel har bidratt til restaureringen av Garnisonssykehuset. I forbindelse med selskapets 150-årsjubileum ble Månedens Skulptur lansert og gjenoppbyggingen av Bisp Nikolas’ kapell i Oslo Ladegård fullført. Flere velkjente skulpturer i Oslo er reist og gitt til byen. Det spilte en sentral rolle i kampen for bevaring av Empirekvartalet og gjenreisning av Militærhospitalet, hvor det lenge hadde sitt kontor.
Oslo Byes Vel har spilt en sentral rolle i forbindelse med bevaring og strøkstilpasset ny bebyggelse på Sagene. Bevaring av Schafteløkken og Studenterlunden er andre eksempler på saker hvor Oslo Byes Vel har engasjert seg. I 1982 fikk selskapet Oslo bys kunstnerpris. Oslo Byes Vel var også medutgiver av Oslo byleksikon i bokform, nå utgiver av nettversjonen. Fra 1990 har foreningen hatt et program for kulturhistorisk skilting i Oslo. Oslo Byes Vels ærespris Bypatrioten ble første gang utdelt 1989.
En rekke kjente personer har deltatt i foreningens styre og sekretariat. Formann 1865–96 var Otto Richard Kierulf (1825–97), som var norsk statsminister i Stockholm 1871–84. Oslos første byantikvar Arno Berg var i en årrekke knyttet til selskapet. 1974–2014 var Jan Sigurd Østberg daglig leder. Fra 2014 er Ole Rikard Høisæter selskapets generalsekretær. I 2017 hadde Oslo Byes Vel ca. 2100 medlemmer.